I spalten sommerpraten deler et utvalg personer sitt syn på de største snakkisene i bransjen, medieåret så langt og sine ferievaner.
Denne gangen er det ansvarlig redaktør i Gamer.no, Fredrik Olimb.
– Hvordan tilbringer du ferien og hva skal du ikke gjøre i sommer?
– I sommer kommer jeg til å bruke både verktøy og muskler jeg aldri har brukt før – vi har akkurat fått nøklene til et hus og flytter fra St. Hanshaugen til Nesbru i juli. Det blir bæring av flytteesker og oppussing i varmen her, altså. På grunn av det ovennevnte kan jeg med ganske stor sikkerhet si at det ikke blir tid til verken avslapning eller redaktørjobbing – det har jeg ikke samvittighet til når familien stiller til dugnad for å få oss inn i drømmehuset.
– Hva ville du jobbet med hvis du ikke jobbet med medier?
– Gjerne noe kreativt. Det er teknisk sett medier, det også, men jeg tror det ville vært veldig gøy å være barnebokforfatter. Og basert på noen av de historiene jeg leser for guttungen, så er ikke nivået skyhøyt, akkurat.
– Du får arrangere mediebransjens sommerfest: Hvem holder tale, hvem styrer spillelisten – og hvem bør holdes unna mikrofonen?
– Dette er jo en flott anledning til å løfte fram folk jeg har jobbet med de siste 15 årene. I PR-operatørene hadde jeg gleden av å jobbe med Aina Lemoen Lunde, og hun er helt fantastisk dyktig både med og uten en mikrofon i hånden. Hun får taleansvaret. Spillelisten går til min gamle sjef i Viaplay, Line Vee Hanum, fordi hun er den perfekte miksen av klin gæren og ekstremt pliktoppfyllende. Jeg tror det kunne gitt et spennende og uforutsigbart dansegulv. Jeg holder meg selv unna mikrofonen. Da skåner jeg festklare medietopper fra å bli skjelt ut for at de fortsatt ikke tar gaming – verdens desidert største kulturprodukt – mer på alvor.
– Hvis du kunne fjernet én dårlig vane fra norske redaksjoner før høsten, hva ville det vært?
– Personlig så hadde jeg satt pris på færre saker i riksdekkende medier som like gjerne kunne vært skrevet av kommunikasjonsavdelingen til Slottet.
– Skatteetaten legges ned og din sommerjobb er å kontrollere medienes momspraksis. Hvordan går du fram?
– Jeg hadde umiddelbart endret reglene slik at nisjeaviser og redaksjonelle nettsider uten betalingsmur også ble omfattet av momsfritaket, så lenge de følger god redaksjonell praksis. Det har blitt ganske tydelig med årene at det ikke trenger å være et kvalitetstegn at en sak blir puttet bak en betalingsmur (dere vet godt hva jeg mener).
– Hvilket terningkast vil du gi Schibsteds innføring av pay or consent – og hvordan ville du forsvart din dom i Dagsnytt 18?
– En svak toer. Utfordringen Schibsted prøver å løse er høyst reell, men «pay or consent» risikerer å drepe tilliten hos leserne. For en mindre aktør som Gamer handler sporing og annonseinntekter om å overleve og finansiere kanskje et par redaksjonelle årsverk, men vi kan ikke, og ønsker heller ikke, å bruke de samme metodene. Jeg synes rett og slett ikke at Norges største mediekonsern har klart å kommunisere hvorfor det er nødvendig å bruke så rå makt mot leserne i dette tilfellet.
– Hvilken bransjediskusjon bør parkeres for godt og med hvilket sluttargument?
– At kulturjournalistikk ikke kan være lønnsomt. Når flere av de største mediene erstatter kulturjournalistikk med kjendissladder og skjermbilder fra influensere, så slutter naturligvis enkelte lesere å oppsøke dem for dekning innenfor visse sjangre. Vi har ikke mistet kulturinteressen – vi leser fortsatt bøker, ser på filmer og spiller dataspill – men vi har for lengst lært at mange medier ikke dekker det på en tilfredsstillende måte.
