Så mye av stoffet i norske medier lages av frilansjournalister

Frilanserne produserer 2-3 prosent av journalistikken i norske medier totalt. Det kommer fram i en rapport utarbeidet av forskere ved Oslo Met, på initiativ fra NJ Frilans. 

Rapporten er basert på en kvantitativ analyse seks millioner artikler publisert i 396 norske medier fra 2017-2023. Byline på journalistene er analysert opp mot kategoriene i NJs medlemsregister. 

Andelen frilansstoff har vært relativt stabil, men har gått noe ned siden 2017, viser rapporten. 

VG står for 6 prosent

I riksavisene utgjør stoff fra frilansere 3 prosent av teksten, og 16 prosent av bildene. 

I rapporten skriver de at for riksavisene fremstår VG som en avis med relativt lav frilansandel, på 3,4 prosent. 

 «Samtidig har VG et høyt volum, og alene står avisen for nær 6 prosent av alle frilansartiklene i materialet. Det viser at selv en moderat andel frilansstoff kan få stor betydning når utgangspunktet er et svært høyt antall publiserte artikler.»

Det er i fagpressen frilanserne har desidert høyest andel bidrag. Der står frilansere for 13 prosent av teksten og nesten 30 prosent av bildene. 

Viktig i fagpressen

I rapporten står det fagpressen skiller seg tydelig ut ved at flere redaksjoner i praksis er helt avhengig av frilansere for å kunne opprettholde produksjonen. 

«Enkelte titler har en frilansandel på over 70–80 prosent, mens andre har bygget opp små faste redaksjoner og bruker frilanserne mer selektivt. Dette illustrerer at graden av frilansbruk ikke bare handler om medietype, men også om størrelsen på redaksjonen og ressursgrunnlag.»

Rapporten konkluderer blant annet med at frilansernes betydning er størst i nisjer og spesialiserte publikasjoner, mens rollen i den allmenne journalistikken er relativt beskjeden. 

Fordelt på tema, er kunst, kultur og underholdning det mest dominerende området, tett fulgt av sport, viser rapporten. De fire første områdene utgjør nesten 70 prosent av den samlede produksjonen. 

Politikk havner på femte plass. Rapportforfatterne skriver at noe av forklaringen på at politikk er så høyt oppe, kan ligge i samfunnsøkonomiske endringer, pandemi, krig og konflikt har gjort at politiske beslutninger er høyt på dagsorden i perioden undersøkelsen dekker. 

«Noe kan kanskje også skyldes at det for eksempel i lokalpolitikken er mye som skjer på kveldstid og at lokale/ regionale medier bruker frilansere utenom ordinær arbeidstid.»