– Forskjellen på min avis og de store mediehusene, er at det ikke er flere ledd med kvalitetssikring før saker publiseres. Det kan være en stakkar som sitter alene på helgevakt, sier nyvalgt leder i Landslaget for Lokalaviser (LLA) og redaktør i Hallingdølen, Lillian Holden.
Redaktøransvarsutvalget har siden i høst sett på hvordan redaktøransvaret utfordres av ny teknologi, nye plattformer og ny distribusjon. Utvalget skal se på Vær Varsom-plakatens punkt 2.1.
VVP 2.1
Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.
– I den klassiske lokalavismodellen er det redaktøren som leser og godkjenner alt som trykkes. Dette var mye lettere den gangen man bare hadde en papiravis med deadline et gitt antall ganger i uka, sånn er det ikke lenger, sier Holden.
Ber om varsomhet
Gravejournalist Tarjei Leer Salvesen sa i sitt innspill at bransjen og utvalget må være varsomme med å endre punktet.
– Skal vi endre teksten til å favne all innovasjon, mister vi de vi er. Hvis våre ledere skal være så innovative at man ikke vet hvem som er redaktør, blir vi techselskaper. Da kan vi ikke forvente at vi får ha pressens privilegier for oss selv.
Han peker på momsfritak, kildevern og tilgang til informasjon som pressen har, men som techselskaper ikke får.
– Som journalist trenger jeg å vite hvem som er min redaktør, som jeg kan spille ball med. Mine kilder vil vite hvem som har ansvaret, og hvis ikke jeg kan svare på det, kan ikke de stole på meg, sier han.
TV 2s Kjetil Dale sa i sitt innlegg at redaktører kan ha ansvaret for noe algoritmestyrt innhold. Han peker på TV 2s satsing på «KI-Kjetil» under USA-valget.
– For oss handlet det arbeidet i stor grad om presseetikk. Vi brukte mesteparten av tiden på å stoppe KI-en fra å si noe støtende. Vi var like paranoide som gravejournalister dagen før publisering, sier Dale.
Han mener det er viktig å behandle kunstig intelligens og algoritmer med de samme journalistiske brillene.
– Der man kjører «line by line» på gravejournalistikk, må man også gjøre det i koder og i algoritmer.
Vil ha slagord
Ansvarlig redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, ønsker at punktet om redaktøransvaret skal være kortere.
– Sist man endret dette punktet gikk man fra en setning på ti ord man kunne bære med seg, til tre setninger på 60 ord. Og jeg synes egentlig ikke det ble bedre.
West Johnsen mener man bør ha et letthåndterlig budskap, som kan fungere som et slagord for mediebransjen.
– For dette skal være det helt grunnleggende for pressen.
Samtidig mener han ordlyden ikke bør være for skarp.
Gard Steiro, sjefredaktør i VGFoto: Torill Henriksen
– Vi kan ikke begrense friheten til redaktøren, og gjøre at hver redaktør blir en øy. I dagens mediebilde trenger vi fellesskap, samarbeid og kreativitet.
Leder i utvalget, Gard Steiro, gikk gjennom noen av punktene utvalget har jobbet med det siste halve året.
Han gikk igjennom seks punkter utvalget ser på. Utfordringer og muligheter fremover, algoritmenes tidsalder, leserne, delegering av redaktøransvar og kunstig intelligens.
– Noe av det vi blir utfordret på, er at hvis mediene ikke henger med på utviklingen og insisterer på at et menneske skal være involvert i alle prosesser, vil vi tape konkurransen mot KI-selskaper.
