Aftenposten-journalist Gunnar Thorenfeldt har tidligere sendt inn tolv metoderapporter til SKUP, men står helt uten både SKUP-pris eller diplom.
I år har han sendt inn nummer 13.
– Det er veldig mange av de tolv rapportene som er åpenbare at jeg ikke burde vunnet. Jeg går ikke rundt og tenker at jeg burde vunnet tolv ganger, sier Thorenfeldt til Medier24.
– Det er ikke en idrettsgren. Jeg kan ikke være sur for at noen er flinkere enn meg. Men det er klart at det hadde vært gøy å vinne også.
Har ikke lagt seier i helgeplanen
De siste årene har ikke Thorenfeldt stått på lista over metoderapporter. I årene 2011–2020 sendte han inn tolv rapporter for Dagbladet. I år debuterer han med Aftenposten-rapport.
Thorenfeldt har ikke troen på at han skal opp på scenen i Tønsberg i år heller.
– Jeg har sagt til dama at jeg kan hente barna søndag morgen, så jeg har ikke lagt inn i planen at jeg skal presentere prosjektet nei, sier han.
Men Thorenfeldt har ikke gått tomhendt rundt i bransjen.
I 2019 var Thorenfeldt blant favorittene med rapporten «Krabbefiskets ofre». Selv om de ikke fikk pris eller diplom, fikk de IR-prisen, som deles ut samme kveld. I tillegg vant de Data-SKUP-prisen for prosjektet samme høst.
– Da vi vant IR-prisen hadde vi med oss en latvisk og en litauisk journalist. Da han fra Latvia så hvor skuffa Dagbladet var, gjorde han et poeng ut av at IR-prisen er den internasjonale prisen, mens SKUP er den lokale.
Slår et slag for tidligere utdeling
Thorenfeldt er likevel klar på at SKUP ikke handler om hvem som vinner, men om at man deler metode.
– Det er jo hyggelig å få heder, men i Dagbladet bygget vi en kultur over mange år om å produsere metoderapporter for å vise hvordan vi jobbet, selv om vi så på det som usannsynlig at vi kom til å vinne.
– Det er ikke for juryen man lager disse prosjektene. Man skriver for hundretusenvis av lesere. Det er de som er den viktigste juryen.
Thorenfeldt peker også på at flere har tatt til orde for at prisen bør deles ut på formiddagen på lørdag, heller enn nærmere midnatt. Det er han enig i.
– For da er man ferdig med stress og høye skuldre. Så kan man bruke resten av konferansen på det sosiale. Når prisen deles ut lenge etter desserten om kvelden, er alle så stive.
Samtidig skjønner han at prisen føles viktig.
– Jeg har sittet og trøstet folk som ikke har fått pris, og vært skuffet selv. Så er jeg kanskje en av Norges fremste eksperter for hvordan man ikke vinner pris. Så jeg burde jo holdt kurs i det.
– Har ingen forhåpninger
Etter at Thorenfeldt sendte inn sin siste rapport for Dagbladet i 2021, har han blitt forbigått på listen over de som har sendt inn flest rapporter, uten å ha vunnet.
For i mellomtiden har Tarjei Leer Salvesen, som i 2021 hadde sendt inn 11 rapporter, sendt inn 7 rapporter til og er nå oppe i 18.
– Det er fint å bli forbigått av en så bra fyr som Tarjei. Få har gjort mer for åpenhet og innsyn i Norge, sier Thorenfeldt.
Også Leer–Salvelsen har sendt inn metoderapport i år.
– Og jeg har ingen som helst forhåpning om å vinne i år heller. Men jeg sender inn fordi jeg selv lærer så mye av de metoderapportene, og jeg synes man skal bidra til den dokumentasjonen av metode, sier han til Medier24.
– Viktig motivasjon for å skrive rapport
Leer-Salvesen peker på at Norge er det eneste landet som har en så stor mengde metoderapporter over flere år.
– Veldig mange land har kåringer av god gravejournalistikk. Men vi har mange årganger med metoderapporten til den samme prisen. Og det er veldig verdifullt materiale.
– Når du ser at Fredrik Bjerknes og Espen Sørmo Strømme har begynt å forske på metoderapporten, ser man verdien av det som bygges opp i SKUP-familien. Og for meg er det en veldig viktig motivasjon for å skrive rapport når man har gjort noe kult, selv om man ikke tror man kan vinne.
Leer-Salvesen er heller ikke uten priser og diplomer, både lokalt, nasjonalt. Han er nå nominert til European Press Prize. I tillegg var han med i de første årene av prosjektet «Byen vår» med Fædrelandsvennen, som i 2023 vant Data-Skup-pris sammen med iTromsø. Da var ikke Leer-Salvesen med i prosjektet lenger, men sto på rapporten Fædrelandsvennen sendte inn i 2019.
