Da Norsk Podkastforening ble etablert, var et felles etisk regelverk et av temaene.
– Det viste seg etter hvert at det ikke var så relevant å lage et felles etisk regelverk for alle typer podkaster. Mediehusene forholder seg naturligvis til Vær varsom-plakaten og det regelverket kan også fungere som en rettesnor for andre podkaster, sier styreleder Guttorm Andreasen til Medier24.
Styreleder i Norsk Podkastforening, Guttorm Andreasen, gleder seg over eksplosjonen i antall podkaster, men er skuffet over at ikke Medietilsynet kan gi mer støtte til formatet.Foto: Privat
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund har tidligere tatt til orde for at podkaster med redaksjonelle ambisjoner bør knytte seg til Vær varsom-plakaten. Det gjør også podkaster fra norske aviser, Podme og Bauer Media, men det er veldig mange som ikke gjør det.
– Vi er opptatt av at alle podkaster som har ambisjoner om å drive med journalistikk, bør være forpliktet på regelverket i Vær varsom-plakaten. Min oppfordring er at de knytter seg til den, slik at lytterne har anledning til å reagere og eventuelt klage dem inn for PFU, sier Floberghagen til Medier24.
Guttorm Andreasen har ledet Norsk Podkastforening i halvannet år. Siden foreningen ble etablert for fem år siden, har podkast-formatet vokst enormt i Norge og internasjonalt. Både små lokalaviser, bedrifter og enkeltpersoner driver med podkast.
– Samtidig med den enorme veksten i antall podkaster har det skjedd en profesjonalisering som har gitt bedre kvalitet, sier Andreasen.
Radio større enn TV
De fleste produsentmiljøene holder til i Oslo. Ifølge siste årsberetning hadde foreningen ca. 270 medlemmer. Det inkluderer både enkeltmedlemmer og antall medlemmer med bedriftsmedlemskap, der NRK er størst blant mediehusene.
– Medietilsynet har oppdaget og utlyst noen prosjektmidler også til podkaster, men vi har et ønske om å få ordninger som vil kunne bidra til bedre finansiering av frittstående produksjonsmiljøer for podkaster, sier Andreasen til Medier24.
Radiolyttingen i Norge ble i 2023 større enn TV-seing, men gikk ned igjen i 2024, ifølge Norsk Mediebarometer. Lytting på podkaster, lydbøker og musikk er det mediet som vokser mest i tillegg til strømmetjenester av levende bilder.
– Det er faktisk ikke mer enn ti år siden den første krimpodkasten, «Uløst», ble lansert, sier Andreasen.
Nylig arrangerte foreningen et seminar hvor tre av de fire produsentene bak podkasten fortalte om sine arbeidsmetoder med «Uløst» som i 2015 ble kåret til årets beste podkast under Prix Radio.
Podkastforeningen har kjøpt seg inn som medeier i Lyddager som arrangeres i Oslo torsdag og fredag.
Selv er Guttorm Andreasen en veteran innen podkastmiljøet. Han hadde sin første radiosending for 40 år siden. Etter at han sluttet i NRK i 2008 startet han musikkpodkasten «99 minutes» for Utenriksdepartementet og organisasjonen MIC som senere ble til eksportkontoret Music Norway.
Ser tydelig trend
Andreasen jobber både som programleder og produsent av podkaster. Han bor i Stavanger, men reiser mye rundt med sitt mobile studio. Nylig laget han en serie podkaster for Standard Norge om implementeringen av EUs AI Act - et eksempel på hvordan organisasjoner nå bruker podkast i stedet for mail og konferanser for å gi kunnskap om nye lover.
– Hvilken trend ser du innen produksjon av podkaster?
– Det er at lokalstoff blir riksstoff. Det ser vi internasjonalt og det ser vi av nominasjonene til Prix Radio-prisene hvor flere av podkastene er lokale produksjoner.
– Hva lytter du selv til?
– Jeg er altetende, men jeg er veldig glad i dokumentarer. Om jeg skal nevne en må det bli «Radiolab». Jeg er også en musikknerd, men dem er det ikke så mange av i Norge, siden det bare er de store mediehusene som har rettighetsavtale med Tono og Gramo, sier Andreasen som skal lage flere podkaster fra årets Lyddager.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no