I spalten sommerpraten deler et utvalg personer sitt syn på de største snakkisene i bransjen, medieåret så langt og sine ferievaner.
Denne gangen er det administrerende direktør i Polaris Media Sør, Håvard Kvalheim.
– Hvordan tilbringer du ferien og hva skal du ikke gjøre i sommer?
– Sommeren i år tilbringer jeg på Sørlandet sammen med samboeren, i båt når været er godt nok, eller på musikkfestivaler og med fotball-VM på land. Det er noe magisk med de dagene man får kombinasjonen av sol og lite vind, og man bare kan fortøye båten på et skjær, bade og bare være til. Det lader batteriene godt. Så blir det en tur i fjellet for å feire min spreke mor sin 80-årsdag mot slutten av sommeren, før hverdagen er tilbake.
– Så skal jeg prøve å slå av noen varsler og ikke bruke så mye tid på telefonen i ferien.
– Hva ville du jobbet med hvis du ikke jobbet med medier?
– Nå har jeg blitt mediemann etter 16 år i bransjen, men hvis jeg skulle gjort noe annet så hadde det nok vært innen teknologi – enten i et tech-selskap, som rådgiver eller i et investeringsselskap som jobber med teknologi. AI-utviklingen gir en ny bølge av startups som kan bli spennende å følge fremover.
– Du får arrangere mediebransjens sommerfest: Hvem holder tale, hvem styrer spillelisten – og hvem bør holdes unna mikrofonen?
– Jeg er godt over middels glad i live musikk, så jeg starter med å planlegge musikken. Her ville jeg delt opp sommerfesten i en rolig første del, hvor jeg hadde invitert Liv-Jorunn Håker i Sunnmørsposten til å synge med sin flotte stemme. Litt senere hadde jeg gått over til rock, og håpt at enten Thomas Seltzer (NRK/Turbonegro), Frithjof Jacobsen (DN/Gluecifer) eller Jonas Skybakmoen (Adresseavisen/Johndoe) kunne tatt med seg bandene sine og tatt et realt rockesett på kvelden. Det er sjangeren som er nærmest mitt hjerte.
– Dagens hovedtaler hadde blitt Gard Steiro – alltid interessant, reflektert og passe dystopisk om bransjens utvikling og fremtid. Så er det ingen som får taleforbud hos meg. Alle som har noe interessant å si kan få ordet, men skal du ha mikrofonen etter kl. 22, så er det for å synge karaoke.
– Hvis du kunne fjernet én dårlig vane fra norske redaksjoner før høsten, hva ville det vært?
– Jeg er opptatt av hvordan KI vil påvirke bransjen og forretningsmodellen vår fremover. Vi bør fokusere på å bruke teknologi til å bygge opp under en posisjon som en tillitsbasert formidler av troverdig faktasjekket informasjon. Da må vi også være ekstra påpasselige på å ikke gjøre noen blemmer som rokker ved denne tilliten. Det er kanskje ikke en dårlig vane, men vi tåler ikke så mange feil heller. Så oppfordringen er vel å ikke senke garden, og unngå å gjøre blemmer.
– Skatteetaten legges ned og din sommerjobb er å kontrollere medienes momspraksis. Hvordan går du fram?
– Her må vi bort fra tanken om at byråkrater skal skjønnsmessig vurdere hva som er nyheter og aktualitet, og klare å skape en tydeligere definisjon som gir mediene forutsigbarhet, slik at vi kan fortsette å utøve samfunnsoppdraget og være en motstandskraft mot desinformasjon.
– Hvis jeg skal løse dette i løpet av sommeren, så ville jeg invitert med et par fra hver av konsernene og noen av byråkratene på båttur for å finne en felles forståelse og definisjon av nyheter og aktualitet. Så innser jeg at det kan bli en litt stor gruppe og potensielt en ganske lang båttur. Det er mulig jeg må skaffe meg en større båt.
– Hvilket terningkast vil du gi Schibsteds innføring av pay or consent – og hvordan ville du forsvart din dom i Dagsnytt 18?
– Dette er et kjempevanskelig budskap å formidle. Schibsted har alltid vært flinke på utvikling av annonseinntekter, og har noen av de mest trafikkerte nyhetsnettstedene i Norden. Da blir annonseinntekter og muligheten til å styre annonsering relativt sett mye viktigere for dem enn resten av bransjen. Derfor er de også først i markedet med «consent or pay», mens resten av markedet er mer avventende. Naturlig med tanke på inntektsrisiko.
– Men for leserne flest er ikke dette noe de har inngående kjennskap til. Det er en stor kommunikasjonsjobb og få «aksept» for en pris for ikke å dele data, og den er det nok tatt for lett på. De stiller opp, forteller om hvordan de har tenkt og hvorfor de innfører den nye løsningen – men de har ikke nådd fram til alle forbrukerne med budskapet. Så terningkastet blir vel midt på treet et sted. 3/4
Hvilken bransjediskusjon bør parkeres for godt og med hvilket sluttargument?
– Momsfritaket bør være plattformnøytralt. Det er det bred enighet om, men har manglet politisk vilje. Heldigvis blir det nå en utredning, men dette burde vært et tilbakelagt kapittel. Vi bør ikke ha et avgiftssystem som legger føringer for hvilke formater redaksjonene skal bruke til å løse et redaksjonelt oppdrag. Det er redaktørenes oppgave å vurdere.
