Satt ut i et år: – Jeg var livredd for at dette blir meg

I over et år har Jannicke Engan jobbet for å komme seg tilbake i arbeid etter et uhell på jobben.

En tidlig morgen på kontoret skulle sjefredaktøren i Nationen hente en tømmerstokk på et møterom. Da hun reiste seg opp gikk hun rett på den ene takbjelken i skråtaket.

– Et hverdagslig dunk, rett og slett, forteller hun.

Lite visste hun at det ville sette henne på sidelinjen i over et år. Der og da følte hun seg fin, men etter hvert som dagen gikk følte hun seg dårligere, og ble bedt om å dra til legevakten av en kollega.

– Det var ikke noe dramatikk før jeg kom til legevakta, hvor jeg kollapset på merkelig vis, sier hun, og beskriver følelsen som at hun mistet all kraft i kroppen.

Hun ble sykmeldt i 14 dager med hjernerystelse, og har siden slitt med langtidsplager.

Først i sommer har hun kommet tilbake til 100 prosent.

– Jeg prøver nå, og satser på at det går seg til med en rolig sommer og litt ferie, og at ting blir bedre til høsten. Jeg er ikke bra ennå. Jeg har fremdeles utfordringer med hodet og kropp som følge av det, forteller hun.

Måtte lære

Engan elsker å ha flere jern i ilden og «gønne på». Samtidig innrømmer hun at hun er dårlig til å slippe kontrollen.

– Jeg elsker å være operativ og ned i grøten. Jeg liker å hoppe mellom alle ting, sier hun, og fortsetter:

– Det er nok ikke den beste egenskapen når du skal lede noe gjennom endring og få en avis til å utvikle seg digitalt. Det er en vanskelig jobb. Jeg har måttet sortere og prioritere tydeligere enn før.

Å bli satt på sidelinjen har gjort at hun har blitt tvunget til å lene seg mer på lederne under henne i større grad enn før. Det mener hun har gjort henne til en bedre leder.

– Jeg gjør en mye bedre jobb nå. Jeg har lært masse om meg selv som leder, og lært meg selv å ta pause fra jobben og legge bort mobil og PC. Hvis det virkelig brenner får folk tak i meg, sier hun.

Det har vært nødvendig, for det har tatt tid å være der hun er i dag. Først begynte det med 20 prosent, så en sakte, men sikker økning i stillingsprosent.

– Jeg velger å tenke at dette går seg til, men da jeg var mye dårligere var jeg livredd for at dette blir meg. Da er du redd for at du ikke klarer å gjøre jobben din og ikke kan ha sånne lederroller lenger, sier hun.

Opptatt av å være åpen

Som ansvarlig redaktør har Engan hatt fokus på å være tilgjengelig for redaktørene under henne.

Som sykmeldt og delvis sykmeldt leder merket hun likevel at hun ikke alltid strakk til, med prosesser og møter som skal følges opp jevnlig.

– Du får det egentlig ikke til å fungere i rollen med den prosenten du skal når du er sykmeldt. Det tror jeg ikke er mulig når du sitter med et lederansvar. Du merker at prosesser stopper opp.

– Har du vært en brems?

– Jeg har nok vært en brems på noe, ja. Vi har nok mistet litt fart på grunn av det. Samtidig har vi fått utrolig mye til i denne perioden.

Engan har vært på kontoret primært for møter.

– Du er på kontoret, men rekker ikke å si hei til folk. Du føler deg litt avkoblet fra det daglige, sier hun, og forteller at hun har fått tilbakemelding fra ansatte i en medarbeiderundersøkelse om at hun har vært borte.

– Det var en påminnelse om hvilken betydning min rolle har, men samtidig er livet sånn. Innimellom blir man satt ut av spill.

For henne har det vært viktig å være åpen med de ansatte. Hun har også snakket med andre ledere som har vært sykmeldt i perioder.

– Jeg synes det er en viktig diskusjon å snakke om å være leder og sykmeldt. Det er ikke en enkel løsning eller å finne ut hvordan man skal balansere det. Du har en rolle som gjør at mange trenger deg, forteller hun, og fortsetter:

– Du har mange mennesker som forholder seg til deg og har forventninger til deg. Hvordan løser man det i perioder hvor ting ikke funker? Hvordan finner du balansen, og hvordan delegerer man oppgaver? Hvordan blir ditt lederskap da, og når henter man inn en vikar eller konstituert? Jeg har tenkt mye på at det burde man ha snakket mer om.

Planlegger jobb og fritid

Noe Engan har måtte lære seg er å planlegge både jobb og fritid – og å akseptere å være syk privat.

– Du er ikke en god leder heller når du ikke har kapasitet til å være privat. For meg var det langt nede på prioriteringslista å få til meg selv privat, forteller hun, og føyer til:

– Men nå er det opplagt.

Hun nevner eksempler som å sette av tid til en god kopp kaffe før jobb, og å ha overskudd til å gjøre hyggelige ting privat. Og ta seg tid til å hvile.

Det var først i år Engan kjente på mestringsfølelse.

– Det gikk nok godt over et halvt år før jeg begynte å kjenne at nå får jeg energien igjen, og driven. Det har tatt lang tid.

I det lange løp tror hun det går bra med å ha en «litt haltende leder» i noen måneder, så lenge andre tar ansvar.

– Jeg tror det er sunt å sette seg litt til side, slippe taket og stole på folk. Man har jo flinke folk rundt seg. Det blir laget avis hele tiden på nettet, og seks dager i uka på papir, sier hun.

Nationen girer opp ung-satsing med flere prosjektstillinger