Frykter smutthull i ny datalov

Den nye dataforvaltningsloven skal etter planen tre i kraft 1. juli. Målet er å gjøre offentlige data lettere tilgjengelig for viderebruk. Samtidig opplever journalister at kommuner, ofte med støtte fra IT-leverandører, bygger løsninger som gjør automatisert innhenting vanskelig.

– Dette er akkurat det loven skal rydde opp i, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud, som satt i Viderebruksutvalget bak lovforslaget.

Tirsdag leverte Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag et felles høringsinnspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen. Der advarer organisasjonene mot at lovforslaget gir offentlige virksomheter for stort handlingsrom til å begrense datadeling.

Nyrud mener dagens praksis viser hvorfor det trengs tydeligere krav.

MENINGER:

Offentlige data blokkeres av private IT-leverandører

– Når kommuner sier at de ikke er forpliktet til å legge til rette for automatisert tilgang, viser det hvorfor vi trenger den nye loven. Den er ment å sikre at åpne data faktisk kan brukes.

– Det holder ikke at data er «offentlige» hvis de bare kan hentes manuelt, én og én fil. Da fungerer ikke systemet slik det er tenkt.

I høringsinnspillet kritiserer organisasjonene også at regjeringen ikke har fulgt opp prinsippet om «innebygd åpenhet» i offentlige IT-systemer. De mener offentlige virksomheter fortsatt kan kjøpe systemer som gjør det vanskelig å hente ut og sammenstille data.

Nyrud mener loven må forstås som et krav om at data faktisk skal kunne brukes maskinelt.

– Når hovedregelen er at data skal kunne viderebrukes til ethvert formål, innebærer det også at de må være tilgjengelige på en måte som gjør viderebruk mulig – ikke bare lesbare for enkeltpersoner.

Hun mener saken handler om mer enn tekniske løsninger.

– Innsyn i offentlige data er en forutsetning for undersøkende journalistikk. Når tilgangen begrenses teknisk, svekkes også offentligheten.