Svarte Natta 2022:
Vant Svarte Natta-prisen: – Vi skjønte etter hvert at det var en slags mediefrykt på Hurtigruten
De to redaksjonene delte hovedprisen i Tromsø for sin dekning av Hurtigruten-skandalene. Nå forteller de hvordan det var å jobbe med sakene.
Denne artikkelen er over to år gammel.
(TROMSØ): Lørdag kveld mottok både NRK og Nordlys journalistprisen på Svarte Natta-konferansen i Tromsø.
Redaksjonene delte prisen for sin dekning av Hurtigruta-skandalene i 2020. Tildekning av koronautbrudd om bord på skipene og dårlige arbeidsforhold for ansatte var noe av det sakene handlet om.
– Den 31. juli i 2020 fikk vi inn et tips om koronautbrudd på Hurtigruta. Vi ringte rundt til flere mulige kilder, men ingen ville si noe. Etter hvert fikk vi bekreftelsen vi trengte fra to sentrale kilder, sier Rune Endresen i Nordlys.
Han forteller om hvor vanskelig ledelsen i Hurtigruten var å forholde seg til gjennom arbeidet med sakene.
– Vi skjønte etter hvert at det var en slags mediefrykt på Hurtigruten, og at de hadde et veldig sterkt ønske om å framstå på en bra måte i media.
Flere kritikkverdige forhold
Sommeren 2020 var situasjonen i Norge og i flere andre deler av verden alvorlig. Koronaviruset spredte seg fremdeles, og mange smittetilfeller om bord på skipene ville skape problemer for driften.
– I Nordlys har vi folk som har jobbet i 20 år med kritisk journalistikk om Hurtigruten. I tillegg til koronautbruddene kom det også etter hvert fram at det var et stort lønnsgap mellom topp og bunn innad i selskapet, og at de var i stor gjeld, sier Endresen.
I konkurranse med Nordlys drev også NRK med undersøkende journalistikk om Hurtigruten denne sommeren. Det å grave i en løpende og komplisert nyhetssak var vanskelig, sier Inghild Eriksen i NRK.
– Det var en veldig intensiv måte å jobbe på. Vi sjekket hele tiden hvor Nordlys lå i løypa og hvilke saker de hadde. Vi måtte følge med på om de gravde i de samme sporene som oss.
Etter hvert kom det også frem at filippinske ansatte på Hurtigruten hadde spesielt dårlige arbeidsvilkår. Både NRK og Nordlys gjorde sitt for å komme i kontakt med disse menneskene, men ledelsen i selskapet gjorde ikke det særlig lett.
Eriksen forteller at de hadde god tid til å snakke om premissene for å bli intervjuet, men veldig dårlig tid til å bli intervjuet.
– Det var avgjørende for oss å få snakke med dem. De kjente jo detaljene. Vi kontaktet rundt 120 av de som jobbet på «lavere dekk», og mange av dem var veldig bekymret for å snakke med journalister. Etter en stund fikk vi møtt dem, og vi skjønte hvor lite de visste om deres egen situasjon. De hadde like mange spørsmål til oss som vi hadde til dem.
Tilrettela for det
Nordlys fant ut at de som tjente minst i Hurtigruten var nede på en lønn på 29 kroner i timen. NRK landet på at tallet var 35 kroner i timen.
Økonomien i selskapet, årsrapporter, kvartalsrapporter og mer måtte kartlegges. Sakene ble til et stort stykke arbeid som redaksjonene jobbet med over lang tid. De fant også ut at regjeringen hadde lagt til rette for at Hurtigruten kunne drive virksomhet på denne måten.
– Vi avslørte en fryktkultur blant de ansatte. Da Hurtigruten søkte om å få seile i 2020 var den en forutsetning at de ikke hadde hatt smitte om bord på skipene. Det fant vi etter hvert ut at de hadde hatt. Regjeringen tilrettela også for at Hurtigruten fikk drive på måter de egentlig ikke hadde lov til, og det konfronterte vi også de med, sier prosjektredaktør Robin Mortensen i NRK.
En Tesla mot en Lada
Rune Endresen i Nordlys fleiper med at de hadde det samme nivået på sin dekning som NRK, men at de kun manglet litt på fremstillingen av sakene.
– På akkurat det området var det som å kjøre en Lada mot en Tesla, ler han.
– Jeg kan garantere at vi ikke så på Nordlys som noen Lada i denne saken, svarer Inghild Eriksen.
