Advarte mediene: – Vi må ikke tro at dette ikke treffer oss

Under Mediebedriftenes Landsforenings julefrokost tok flere talere til orde for pressen det siste året har vært «for enkle». 

Generalsekretær i Norsk PEN, Jørgen Watne Frydnes, tok til orde for en annen form for ytringsfrihet enn den han sier han vanligvis snakker om. 

– For slik vi ser det, parallelt med at ytringsfriheten angripes i mange land utenfra, utfordres den i større og større grad innenfra. Ikke gjennom lover og politi, men gjennom tempo, forenkling og stadig mindre rom for kompleksitet. 

Han forteller at Norsk PEN snakker mye om noe har endret seg i måten vi har lyttet på. 

– Det er det spørsmålet jeg kommer tilbake til oftest. Ikke hva vi har ment og publisert, men hvordan vi som samfunn har lyttet. Og om dette å lytte fortsatt er en kjerneverdi. 

Han mener det i dag mangler en vilje til å undersøke og lytte ferdig. 

– Til å fortsette å lytte selv om man er uenig i de man snakker med. Vi reagerer raskt, vi forenkler mer og mer og mest urovekkende; vi velger forklaringer som er «enten eller». 

– Jeg frykter at vi i økende grad dyrker en moralsk absolutthet. At verden deles inn i rett og galt, venner og fiender. 

– Må insistere på kompleksitet

Han peker på både Gaza-krigen og Ukraina-krigen som eksempler. 

– Frontene er så harde at mange opplever at det ikke er rom for mer enn en sannhet. Der empati ikke utvides, men velges. Det å forstå motpartens bekymringer tolkes som illojalitet, ikke nysgjerrighet. Denne dynamikken bør bekymre oss. 

Han er klar på at mediene også har et ansvar. 

– Vi må tørre på å stå mot en slik utvikling. Vi må insistere på kompleksitet. 

Frydnes er klar på at et demokrati tåler uenighet. 

– Men hvis vi slutter å virkelig lytte, så svekker vi demokratiet innenfra. 

Han har tro på at samfunnet og mediene klarer å komme seg opp fra dette. 

– Vi har ikke bare havnet her, vi har gravd oss ned selv. Sak for sak, klikk for klikk. Det betyr at vi kan grave oss opp igjen. Det kan vi gjøre med aktiv lytting og aktiv motstand mot forenkling. 

Frydnes avsluttet sin tale med et håp for neste år: 

– At vi kan gjøre lytting «great again». 

– Valgomatene er en plage

Innstilt leder i Høyre, Ine Eriksen Søreide, mente også at mye av kompleksiteten var blitt borte i mediebildet. 

– Jeg tror at mediene kan ta et større ansvar til at kompleksitet kommer fram. At ikke alt er ja/nei spørsmål eller drevet av konflikt. 

Eriksen Søreide peker på valgkampen tidligere i år. 

– Partiene avkreves veldig svart-hvite svar. Enten er du for eller imot. 

Hun viser til valgomatene, og mener de «kan være en plage». 

– Særlig når de skal fylles ut, nettopp fordi rommet for forklaringer og nyanser ikke er til stede. Jeg tror ikke nødvendigvis velgere blir veldig mye lurere av å se hvilket parti de prosentvis vil være mest enige med. Fordi de ikke finner igjen sine refleksjoner i den matrisen valgomater er. 

Hun legger til at det ikke betyr at det ikke skal være valgomater. 

– Men det kan være greit å problematisere hvordan det slår ut på den politiske diskusjonen. 

– Ikke immune

Eriksen Søreide advarte også om at den ekstreme polariseringen man har sett i USA, og at vi i Norge ikke er immune mot slike polariseringer. 

– Vi må ikke tro at dette ikke treffer oss. En ting vi kommer til å bli utsatt for i året som kommer, er påvirkningsoperasjoner og det å skape følelser og splittelse, og det at folk skal stå opp mot hverandre. 

Hun mener redaktørstyrte medier har en veldig viktig rolle i den kampen. 

– Redaktørstyrte medier skal være noe annet enn det som først og fremst drives av et svart-hvitt bilde.

Blant annet peker hun på påvirkningskampanjer fra Russland, som bruker følelser og setter folk opp mot hverandre, for å svekke støtten til Ukraina. 

– Når redaktørstyrte medier er et så viktig bolverk, følger det også et ansvar for å utvikle seg.