– Den største utfordringen er at journalistikken som fag kan endre seg når de erfarne går av

– Jeg tror på sikt at den største utfordringen er at journalistikken som fag kan endre seg når de erfarne går av, og nye kommer inn med KI som en naturlig del av hele arbeidsprosessen, sa sjefsforsker Asbjørn Følstad i Sintef Digital under KI-debatten på PUFF-konferansen torsdag.

Sammen med VGs prosjektleder for AI-effektivisering, Oda Leraan Skjetne, og Utdanningsnytt-redaktør Kaja Mejlbo diskuterte han hvordan kunstig intelligens allerede brukes i redaksjonene – og hva bransjen risikerer å miste.

Fra titler til utkast

Debatten startet med en håndsopprekning i salen, som viste at mange allerede bruker KI til idémyldring, språkvask, research og forslag til titler og ingresser.

I VG brukes også KI til utkast på enkle sitatsaker, mens Utdanningsnytt er i gang med å utvikle egne verktøy.

– Jeg tror nok flere bruker det når de har skrevet en del, og så spør KI om poengene henger sammen eller ber om innspill til overganger, sa Mejlbo.

Samtidig understreket både hun og Skjetne i VG at hele artikler skrevet av KI alene ikke publiseres, og at journalistens vurdering fortsatt er avgjørende.

Advarer mot skinnkontroll

SINTEF har undersøkt hvordan journalister bruker kunstig intelligens.

Følstad viser til studien der 19 norske journalister er intervjuet om KI-bruk. Han deler bruken i to: En enkel, praktisk bruk – som språkvask og sortering – og en mer avansert bruk der KI blir en slags sparringspartner i arbeidet.

– Noen bruker KI helt instrumentelt, mens andre trekker det inn i selve prosessen. Da kan man oppleve at man har kontroll, men samtidig få inn påvirkning på vinkling og prioriteringer, sa Følstad.

Språkmodellene er heller ikke nøytrale, påpeker han.

– De er trent på skjeve data, og laget for å være «snille hjelpere» som bekrefter mer enn de utfordrer.

Tillit trumfer tempo

Panelet var tydelig på at KI også kan gi reell nytte, dersom bruken styres godt.

Skjetne fortalte at VG jobber systematisk med å teste og ta i bruk ulike KI-verktøy i redaksjonen. Hun pekte på at de blant annet eksperimenterer med ulike modeller og måter å skrive prompts på, for å finne ut hva som faktisk gir best resultat i journalistikken.

– Når vi tester nye modeller, sammenligner vi hva de leverer og hva som fungerer best for oss, sa hun.

Mejlbo la vekt på at redaksjonene må bygge kultur, ikke bare verktøy, rundt KI-bruken. Begge pekte på at troverdighet er den viktigste kapitalen mediene har, og at den ikke kan settes på spill i jakten på fart og effektivitet.

En stor fordel er at fagjournalister er så gode på sine ting at de klarer å være kritiske, mener Mejlbo.

– Når du kan feltet godt, er du også bedre rustet til å se feil og være kritisk til svarene du får fra KI, sa hun.

PUFF står for påfyll, utvikling og faglig fremgang – og konferansen samlet 94 deltakere fra rundt 30 fagredaksjoner.

For ordens skyld: Medier24 er medlem av Fagpressen.