Aftenbladet hanket inn på prisfesten i Stavanger

«Vinnaren forenklar noko som lenge har vore svært arbeidskrevjande, ved å kombinera klassisk journalistikk med datadriven og automatisert jobbing.

Folk vil lesa om folk. Vinnaren av årets idé tek personalisert journalistikk til nye høgder. Dette er såleis ei nyskaping som definitivt vil bli kopiert av andre. Årets idé tek pulsen på tidsånda og tek på alvor at me er stadig meir individfokuserte og på jakt etter skreddarsydd journalistikk, der du er i sentrum.

Denne ideen gir også næring til vår lyst til å samanlikna oss med andre, og kikka litt på korleis naboen har gjort det. I dette konseptet får også kvarmannsen sine sekund of fame, eit lite vindauge dei kan skina i.

Prosjektet fangar folks behov for umiddelbar tilfredsstilling sidan du straks får tilgang på det du ønsker å vita og det er lett å dela denne kunnskapen i sosiale medium. Det nyutvikla konseptet har gjort at redaksjonen har nådd nye og viktige målgrupper, og ein kan loggføra over tusen sal og høg lesing.

Dette er så moderne og kult som det er nøydd til å vera. Timingen på ideen kunne knapt vore betre, avisa trefte løpebølga midt i.

Juryen kårar altså Aftenbladets satsing LØP til vinnar av årets idé, som er utvikla av Elin Stueland og Inga Sverdrup.»

«Dei som vinn prisen for Årets lokale sak har eigentleg gjort noko som litt for få journalistar gidd eller tek seg tid til i ein travel kvardag, nemleg å sjekka postlistene i kommunane. Ein ting er kva som ligg der, ein annan ting er kva som ikkje ligg der, eller som er unnateke offentlegheit.

Vinnar-redaksjonen har nytta seg av eit verktøy som journalistar etter juryen sitt syn nyttar seg altfor lite av, nemleg innsynsretten.

Fordi denne avisa gjorde nettopp greidde ein å avsløra svært mangelfull journalføring i ein kommune og gjennom iherdig innsats og fleire reportasjar, har avisa fått kommunen til å ta grep og skjerpa rutinane.

Juryen håpar årets vinnar vil inspirera yrkessøstrer og yrkesbrør i andre aviser til å bli meir aktive i postlistene, så vil ein truleg finna liknande journalrot i store og små saker i dei aller aller fleste kommunane i Rogaland.

Vinnaren av prisen for Årets lokale sak er Strandbuen for sakene om mangelfull journalføring av møteaktiviteten i samband med dei tidlegare planane for eit Green Mountain-datasenter på Jørpeland.»

«De fleste av oss har en relasjon til noen som har vært i kontakt med eldreomsorgen, og en dag blir vi alle gamle. Men hvordan står det egentlig til i eldreomsorgen? Årets nyhetssak tar for seg Verdighetsgarantien. Ved hjelp av KI har reporterne analysert et svimlende antall uønskede hendelser i eldreomsorgen i Sør‑Rogaland, og satt søkelys på om garantien fra 2010 faktisk etterleves. Metoden er både spennende og fremoverlent, og arbeidet preges av stort pågangsmot da flere kommuner først nektet innsyn. En omfattende og kompleks sak gjøres tilgjengelig gjennom sterke visuelle grep, og ved å gi historien et ansikt. Gjennom demente Aslaug får vi et nært og rystende innblikk i hva som skjer når eldreomsorgen svikter. Dette angår tross alt oss alle. Verdighetsgarantien er årets nyhetssak i Sør‑Rogaland.»

«Sterke historier godt fortalt er journalistikk på sitt beste. En historie om ett enkelt menneske skal også ha en høyere himmel og strekke seg utover enkeltpersonen og inn i det samfunnet vi alle er del av. Det gjør årets vinner. Gjennom litterære virkemidler og fortellergrep som scener, rekonstruksjoner og et driv framover trekkes vi inn i livet til hovedpersonen. Til en som hadde alle muligheter. Et ungt talent, en sterk gutt utapå, men ikke inni. Der herja angsten, etter hvert også rusen og så skammen og den dårlige samvittigheten. Nå er han igjen på veien tilbake til et rusfritt liv. Han vil gjerne fortelle historien sin, og han åpner alle dører for journalisten som må ta flere vanskelige etiske valg. Vi lesere blir berørt og rørt, vi håper så inderlig at Bernhard skal finne stoppknappen, at han skal makte å redde seg selv. Men rus tar knekken på altfor mange. Nå i ettertid vet vi at han ikke klarte den redningen. Men historien hans står igjen og er blitt enda viktigere.»

«Mottakeren av Siddisprisen for 2025 er en person de færreste har et nøytralt forhold til. Gjennom det siste året har prisvinneren vekket både begeistring og betydelig motstand, både lokalt og nasjonalt. Vedkommende har satt dagsorden, flyttet grenser for debatt, og vist en tydelig vilje til å bruke sin posisjon til å påvirke samfunnsutviklingen.

Siddisprisen går til en aktør som preger offentligheten, som tar ordet, og som tåler konsekvensene av å gjøre nettopp det.

Hun er en tydelig stemme. Som svarer, utfordrer, og som ikke lar seg presse ut av debatten, heller ikke når det stormer som mest. Og det har stormet.

Gjennom året har prisvinneren frontet forslag som har skapt sterke reaksjoner, blant elever, lærere og politikere. Hun har gått inn i konfliktfylte spørsmål med en klar retning.

Hun har vært en sentral drivkraft i arbeidet med å flytte russetiden til etter eksamen, et grep mange har ønsket, men få har fått til. Hun har markert seg i debatten om skjermbruk i skolen, og løftet lærerens rolle i klasserommet.

Og hun har reist en større diskusjon om hva elevene faktisk skal lære, og hvilke felles referanser skolen skal gi.

Dette er politikk som engasjerer. Og som utfordrer.

Som de fleste politikere foretrekker Kari Nessa Nordtun å stille opp når det er gode nyheter som skal formidles i media. Men hun har heldigvis også forstått forventingen og viktigheten av å stille opp når journalistene vil ha svar på kritiske spørsmål.

Årets vinner er en tydelig, synlig og modig aktør i offentligheten. En som bidrar til å forme samtalen vi alle er en del av.

Og kanskje nettopp derfor følger det også med en liten oppfordring fra juryen: Glem aldri hvor du kommer fra.

Vi gratulerer årets siddispris-vinner: kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun!»