TV 2 anmeldte en episode i fjor, og ble spurt om å stille i Konfliktrådet. Det takket de ja til, men opplevelsen ble ikke som de forventet.
Nyhetsredaktør Karianne Solbrække sier hun ikke ville gjort det igjen under samme omstendigheter.
Leder i Konfliktrådet, Katinka Hartmann, sier hun har taushetsplikt og uttaler seg på generelt grunnlag. Lederen mener Konfliktrådet er egnet til saker hvor også media har opplevd uønskede hendelser. De ser en samfunnsutvikling hvor det kan være mer risikofylt å være journalist.
I fjor anmeldte TV 2 en hendelse der reporter Stein Akre og en fotograf ble forsøkt stoppet da de var på jobb under en demonstrasjon i Skien.
På et tidspunkt havner Akre og en av demonstrantene i bakken.
TV 2 politianmeldte saken.
Politiet etterforsket saken og avhørte to mistenkte.
I høst spurte de TV 2 om de ville treffe de siktede i Konfliktrådet – istedenfor å ta saken gjennom rettssystemet.
– Vi var sterkt i tvil, sier Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2.
TV 2 anmelder alltid slike hendelser, forteller hun, og de var i utgangspunktet interessert i at denne saken skulle gå i strafferettssporet.
– Vi oppfattet helt klart at de skulle ha status som siktet i møte med oss i Konfliktrådet, og så skulle beslutningen om tiltale tas etter det, sier Solbrække.
Siktelsen forsvant
TV 2 takket ja til mekling, fordi de mener det er en del av deres samfunnsoppdrag å takke ja til dialog med tidligere ustraffede.
– Vi tenkte vi for første gang skulle takke ja til det. Vi kunne fortelle om medienes rolle og hvor viktig det er at journalister er trygge. Vi hadde et håp om å formidle den type informasjon, som vi opplevde at de siktede var interessert i.
Før de rakk å møtes ble saken henlagt. Politiet opplyser til Medier24 at dette skjedde i midten av oktober i fjor.
Solbrække mener premissene for hvorfor man skulle møtes var endret, men at hun opplevde det som vanskelig å trekke seg når de først hadde sagt ja til å møtes.
Mener opplevelsen var dårlig
Solbrække som redaktør fikk heller ikke lov å være med på møtet.
Fra TV 2 var det kun reporter Stein Akre og fotografen som i januar møtte i Konfliktrådet, på Teams.
Opplevelsen var ikke god, sier Akre.
Vilkår for at en straffesak kan gå i konfliktråd:
Straffskyld må ansees bevist. Det betyr at påtalemyndigheten eller domstolen må være sikker på at vilkårene for straff er oppfylt.
Både fornærmede og siktede må samtykke til at saken overføres til konfliktrådet.
Partene må i hovedsak være enige om hva som har skjedd. Det foregår ingen bevisvurdering i konfliktrådet, og konfliktrådet vil legge forholdene vedkommende er siktet eller dømt for til grunn for behandlingen.
Saken må vurderes egnet for konfliktrådsbehandling
Kilde: Konfliktrådet
– Mitt problem med denne og lignende saker der journalister er involvert, er at politiet og Konfliktrådet er rigget for voldssaker og straffesaker hvor en person er fornærmet. I dette tilfellet er også TV 2 fornærmet.
Svar fra rådet
Leder for Konfliktrådet i Oslo, Katinka Hartmann, skriver i en e-post at hun har taushetsplikt og ikke kan uttale seg om enkeltsaker. Hun er forelagt kritikken i denne saken.
Les hele hennes svar i bunn av saken.
På generelt grunnlag mener Hartmann Konfliktrådet er godt egnet for å forebygge uønskede hendelser.
– Konfliktrådet ser en samfunnsutvikling hvor det både kan være tøffere å delta i offentlig debatt og at det kan være mer risikofylt å være journalist. Vi mener at konfliktrådet kan være et egnet sted for medier og journalister som opplever en uønsket hendelse.
– Det kan bidra til at de berørte kan få sagt det som er viktig for dem og få større innsikt i hverandres ståsted, inkludert journalistens rolle og samfunnsoppdrag. Det kan bidra til å forebygge nye uønskede hendelser.
– Ville aldri sagt ja
Når saker blir sendt til Konfliktrådet, kan saken fortsatt bli sendt tilbake til påtalemyndigheten dersom partene ikke kom til forsoning under meklingen. Siden de tidligere siktede ikke var siktet lenger, var ikke dette et alternativ.
Man må i hovedsak være enige om hendelsesforløpet for at saken skal sendes til rådet.
I ettertid mener Solbrække saken var så alvorlig at de heller burde testet det i rettssystemet.
– Eller i det minste gjennom en konstruktiv dialog i Konfliktrådet, sier Solbrække.
Siden siktelsen forsvant, gikk saken som en sivil sak hos Konfliktrådet.
– I utgangspunktet må det være mulighet for medier å gå i Konfliktrådet, men ikke under de omstendighetene dette ble. Jeg ville aldri sagt ja til å gå inn uten redaktør igjen, og jeg ville hatt forsikring om at de fortsatt var siktet, sier Solbrække nå.
Hartmann har fått direkte spørsmål om hvorfor ikke redaktøren fikk være med. Hun skriver på generelt grunnlag at alle som er berørte skal være velkomne i møtene.
– Vi avklarer hvem som skal delta i samråd med partene.
– Må være en villighet
Politiet sier det er ønskelig at flere saker løses utenfor rettssystemet og heller i Konfliktrådet.
– I slike tilfeller vil det være dialog mellom påtalejuristen og de involverte som styrer dette, og det må være en villighet mellom de involverte til å løse en konflikt uten å gå rettes vei, skriver kommunikasjonsrådgiver Tommy Hiorth-Lillefjære i Sør-Øst politidistrikt til Medier24.
– Så saken ville blitt henlagt uansett, eller henlegges den også fordi de har takket ja til å stille i Konfliktrådet?
– Det blir spekulasjon, men siden partene samtykker til at saken skal behandles i Konfliktrådet så overføres den dit.
Redd det åpner for mer aggressivitet
Politiet sier saken er henlagt på bevisets stilling. Akre mener det er «uforståelige grunner», siden deler av hendelsen er dokumentert på video.
Han skulle ønske saken hadde gått som straffesak, istedenfor å bli henlagt og havne i Konfliktrådet.
– Det åpner opp for at flere kan oppføre seg aggressivt mot journalister som bare gjør jobben sin, mener journalisten.
Hele svaret fra Katinka Hartmann:
Alle møter i konfliktrådet er underlagt taushetsplikt, og jeg kan derfor ikke kommentere enkeltsaker.
Det er påtalemyndigheten som avgjør om en sak blir straffesak eller henlegges, og om den skal oversendes til konfliktrådet. Partene må samtykke før en sak kan videresendes til oss.
Når konfliktrådet mottar en sak så sørger vi for at alle parter er informert om tilbudet vårt og om at deltakelsen er frivillig. Vi har individuelle formøter med alle parter før de møtes. Dette gjøres for å trygge partene, avdekke hva som er deres behov og gjøre møtene mest mulig forutsigbare. Vi har en veileder, som blant annet omhandler hvordan vurderingen av om en sak er egnet skal gjøres. Det er viktig for oss at alle skal få komme til ordet i møtene våre, få sagt det som er viktig for dem og at møtene ikke skal oppleves som en ny krenkelse. Det er våre meklere som legger til rette for disse møtene og de benytter seg av metoden «gjenopprettende prosess».
Konfliktrådet er opptatt av at alle som er berørt skal være velkomne i våre møter og vi avklarer hvem som skal delta i samråd med partene. Som hovedregel møtes alle fysisk, for å snakke ut og finne veien videre sammen.
Brukerundersøkelsene våre viser at de aller fleste opplever konfliktrådsmøter som en trygg arena for å legge hendelser bak seg. I de få tilfellene hvor dette ikke skjer, tar vi det på stort alvor, gjennomgår våre rutiner og bruker erfaringene til forbedring.
Konfliktrådet ser en samfunnsutvikling hvor det både kan være tøffere å delta i offentlig debatt og at det kan være mer risikofylt å være journalist. Vi mener at konfliktrådet kan være et egnet sted for medier og journalister som opplever en uønsket hendelse. Det kan bidra til at de berørte kan få sagt det som er viktig for dem og få større innsikt i hverandres ståsted, inkludert journalistens rolle og samfunnsoppdrag. Det kan bidra til å forebygge nye uønskede hendelser.
Journalist Profile Embed
Har du tips til meg i denne saken? Eller andre saker jeg bør skrive om?
Kristine Sterud
Journalist, Medier24
Hei! Jeg heter Kristine, og har jobbet i Medier24 i tre år. Jeg har blant annet skrevet om hva som rører seg i NRK, ståa i Dagbladet og hemmelighold i Norsk Journalistlag. Tar gjerne imot tips og innspill til saker!
