Pressen i krisemøte med kritisert medieminister: – Vi kommer ikke til å klare det uten hjelp

– Vi ser at mediebransjen er i en spesiell situasjon. Dere er ikke i den situasjonen, hvor det er enkelt å nedbemanne ansatte, sier kulturminister Abid Raja. 

Han har kalt presseorganisasjonene inn til møte i kulturdepartementets lokaler i Grubbegata i Oslo.

Temaet er enkelt: Hvordan er egentlig situasjonen ute i Medie-Norge – og hva kan politikerne gjøre for å forhindre avisdød og sørge for at pressen kan løse sitt samfunnsoppdrag?

– Pressens rolle handler både om samfunnskritikk og om å informere om det som skjer lokalt. Dere har en vesentlig, samfunnskritisk funksjon og et samfunnsoppdrag som skiller seg fra andre bedrifter, sier Raja innledningsvis. 

– Aldri vært viktigere

Det er første gang et samlet presseorganisasjonskorps møter den ferske kulturministeren – og de stilte som vanlig godt forberedt. 

Budskapet om et kraftig fall i annonseinntekter, samtidig som interessen for journalistikk aldri har vært høyere, er klart. Organisasjonene er samstemte om at det haster å få på plass tiltak, hvis ikke vil pressens mulighet for å løse samfunnsoppdraget sitt svekkes. 

De ber om at myndighetene bruker «føre var»-prinsippet – og handler før massepermitteringer av journalister blir en realitet. 

– For oss er det tydelig at samfunnsoppdraget aldri har vært viktigere. Det har aldri vært et større behov for journalistikk, sier Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. 

– Med fare for å bli beskyldt for at vi i mediene har et velutviklet selvbilde: Mediene er i en spesiell stilling. Målet vårt er ikke bare å overleve krisen – og komme ut igjen på andre siden av krisen. Vi må virke nå, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. 

– Når bedriftene nå ikke permitterer journalister, for de ønsker de ikke å gjøre, så sitter vi med høye kostnader og kraftig fall i inntekter, sier Randi Øgrey i MBL. 

– Aviser som forsvinner, de kommer ikke tilbake. Det har vi ikke råd til, sier Tomas Bruvik i Landslaget for Lokalaviser (LLA).

– Vi kommer ikke til å klare det uten hjelp, sier styreleder i Norsk Lokalradioforbund, Aslak Sommerfelt Skretting. 

– Vi har ikke bedt om en bedriftsstøtte – vi har bedt om en demokratistøtte, sa Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag. 

Ønsker seg annonsekompensasjonsordning

MBL-sjef Randi Øgrey etterlyste blant annet en annonsekompensasjonsordning for mediene – altså at myndighetene kan kompensere for bortfallet av annonseinntekter. 

– Den må omfatte alle redaktørstyrte norske medier. Den er på mange måter risikofri for staten – for går det bedre med mediebransjen, så blir det mindre å kompensere for. Den vet vi vil virke – og den vil virke fort, sa hun.

Hun var klar på at hun mener mediene ikke passer inn i dagens ordninger som er presentert fra myndighetenes side, ettersom målet til mediene er å ha journalister på jobb – og at det ikke er muligheter for å kutte kostnader ved å permittere ansatte. 

Et av unntakene hun trakk fram er utsettelse av arbeidsgiveravgift. Det mener hun virker.

– Utsatt innbetaling av arbeidsgiveravgift for neste termin. Det er også veldig velkomment hos oss – det kunne vi ønske at vi slapp å betale tilbake og at det kom en tilsvarende kutt i neste termin, sa hun. 

Bruvik i LLA trakk også fram et direkte produksjonstilskudd til små aviser, som i dag ikke får pressestøtte, men som også rammes hardt av annonsefallene.

NJ-leder Frantzen var klar på at dette haster – og at hun mener ingen er tjent med en situasjon hvor mediebedriftene står i en situasjon hvor de først må permittere journalister – for at de så kommer tiltak fra myndighetenes side. 

– Dere har mest bruk for journalister som er på jobb. Ikke permitterte journalister, understreker Frantzen. 

Det fikk hun gehør fra Raja fra. 

– Det er ingen politiker som ønsker at journalistene ikke skal være på jobb. 

– Mager trøst

Etter å ha hørt innspillene fra organisasjonene var Raja klar på at han tar dem med seg videre. 

– Det er en mager trøst, at vi kan krysse fingrene sammen for at medievanene til folk har blitt vesentlig endret, når vi kommer ut på andre siden, sier han og legger til: 

– Det er mager trøst for alle som står midt i krisen nå. 

Han var også klar på at han mener det er viktig at myndigheter og offentlige instanser må vise mest mulig grad av åpenhet i krisetider. 

Han hadde ikke med seg penger i baklomma under møtet: 

– Ingen aktør i Norge kommer til å gå uberørt ut av denne krisen, det er kanskje et tøft budskap. Men dere skal jo ikke bare over til andre siden av koronaen – dere skal rapportere om koronaen minutt for minutt. Nedbemanning er ikke en aktuell situasjon – det er jeg klar over og det er regjeringen klar over, sier han og legger til at de nå kommer til å se på mulighetene for å iverksette ulike tiltak for bransjen – også en annonsekompensasjonsordning. 

Departementet understreket at de trenger et tydeligere grunnlag for å gjøre vurderingene og etterlyste et tydeligere helhetsbilde og et bredere kunnskapsgrunnlag.