Satser på korrespondentene på tross av kutt: – Det kommer med en pris vi må ta innover oss

Kostnadene for mediehusene øker, og for flere har det betydd å kutte i utenriksdekningen. Samtidig preges verden av mer uro og konflikt og feltet har blitt dominerende. 

– NRK har valgt å satse på utenriksjournalistikken, og står på det valget. Men vi må selvfølgelig ta justeringen vi også ettersom kostnadene øker, sier utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen. 

Han viser til at USA, hvor NRK har to korrespondenter, har blitt mye dyrere. 

– Det må vi ta innover oss, og prøve å utføre oppdraget vårt slik det skal. Men vi skal beholde korrespondentkontorene, og de er en utrolig viktig bestanddel av NRKs utenrikstilbud, sier han og legger til: 

– Det er et ansvar NRK har, og det ligger i DNAet vårt å ha et solid korrespondentnettverk. 

– Må være kostnadsbevisste

I fjor brukte NRK 33 millioner kroner på korrespondentkontorene. De siste årene har utgiftene økt kraftig. 

– Er det lettere å gå til økonomiavdelingen og be om økte midler nå når det skjer så mye i USA? 

– Nei, det er alltid prioriteringer selvfølgelig som gjøres internt, og det er jo sånn at nyhetstilbudet i NRK har vært spart for en del av de kuttene NRK har tatt. Men i år så kutter vi også, og vi skal også være kostnadsbevisste og holde kostnadene nede så mye som mulig

Han er likevel klar på at NRK skal være til stede ute i verden på kontorene. 

– Det kommer med en pris vi må ta innover oss, men vi prøver å gjøre ting så kostnadseffektivt som mulig. 

– Dyrt å være ute

Regissør Rune Densta Langlo uttalte i forrige uke at han håpet filmen «Henden - Rekviem for en fotograf» skulle skape debatt rundt økonomien knyttet til utenriksjournalistikk. 

– Utenriksjournalistikk er et oppdrag vi bærer sammen med hele norsk media. Jeg synes vi lager veldig mye god utenriksjournalistikk i norske medier. Men dette med økonomi og tilstedeværelse henger jo sammen, og det er dyrt å være ute. Så vi som allmennkringkaster må ta vår del av ansvaret. 

Han er tydelig på at NRK som allmennkringkaster må ta sin del av ansvaret. 

– Og så blir jeg alltid veldig glad når de private kommersielle aktørene også prioriterer utenriksjournalistikken, men jeg har stor forståelse for den krevende situasjonen de står i. Jeg synes norsk media generelt holder et høyt nivå. 

– Hvordan opplever du sikkerheten til korrespondentene rundt i verden nå kontra for 10-15 år siden? 

– Arbeidsvilkårene for journalister går generelt nedover i takt med at verden blir mer autoritær og mer usikker. Når demokratiet forvitrer, forvitrer også mulighetene våre til å gjøre en god jobb. 

– Må vurdere enkeltsituasjoner

Han viser til at det likevel ikke er helt nytt. Da Falkenberg Mikkelsen selv var i Midtøsten under den arabiske våren, var det angrep på enkeltjournalister, og etter hvert systematisk målrettede arrestasjoner og kidnappinger. 

– Så har vi disse diskusjonene hele tiden. Sikkerhet kommer alltid først. Men vi merker også at det begynner å bli vanskelig å drive med journalistikk, det er ofte vanskeligere å snakke med folk. 

– Har den skuddsikre pressevesten gått fra å være en beskyttelse, til å bli en målskive? 

– Noen steder ser vi det ja. Og jeg har selv tatt på meg en skuddsikker vest med «Press» på, og vært både stolt og følt meg beskyttet. Og nå ser vi at vi hele tiden må vurdere enkeltsituasjoner. Gjør vi oss mer utsatte ved å ha «Press» på vesten, eller er den en beskyttelse.