– Hva du publiserer bør avgjøre om du kvalifiserer til støtte

– Det vil være både bortkastet tid og ressurser dersom en medieaktør må skape et produkt som ingen har bedt om for å kvalifisere til mediestøtte. Det vil bare bidra til å svekke tilliten til ordningen, sier leder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag til Medier24.

Uttalelsen kommer etter at podkast­selskapet Svarttrost vurderer å starte en nettavis «ingen skal lese» for å kvalifisere til pressestøtte. Svarttrost produserer undersøkende journalistikk i lydformat, og faller i dag utenfor ordningen fordi den i praksis er knyttet til tekstpublisering.

Nå ber NJ om konkrete endringer.

Foreslår to modeller

NJ har i sitt innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet foreslått to mulige løsninger: å gjøre produksjonstilskuddet teknologinøytralt, eller åpne for at nasjonale lyd- og bildemedier kan søke driftstilskudd gjennom ordningen for lokale lyd- og bildemedier.

– Det bør ikke være plattformen, men hva du publiserer, som avgjør om du kvalifiserer til støtte. Er du redaktørstyrt, underlagt presseetikken og oppfyller kriteriene, bør formatet være irrelevant, sier Tryggestad.

Han understreker at NJ anbefaler at potten økes med 10–15 millioner kroner for å inkludere slike aktører.

– Dette handler ikke om å ta fra noen for å gi til andre. Flere medieaktører har kommet til, og da må også ordningen tilføres mer penger, sier han.

– Rigger for støtte

Medieforsker Jens Barland ved Høyskolen Kristiania mener Svarttrost-saken illustrerer hvordan støtteordningene påvirker medienes forretningsmodeller.

– Det betyr jo at de rigger seg med pressestøtte som en del av en forretningsmodell, sier Barland til Medier24.

Produksjonstilskuddet har røtter tilbake til slutten av 1960-tallet og ble etablert for trykte medier.

– Ordningen har sin opprinnelse i de trykte mediene, og myndighetene har hatt vanskelig for å være oppdatert med medieutviklingen. Særlig i årene med digitalisering hvor endringer går mye hurtigere. Når en støtteordning er over 50 år gammel, vil den alltid være preget av sin historiske opprinnelse, selv om den kontinuerlig har vært oppdatert, sier Barland.

Han understreker at regelverket er mer komplekst enn et enkelt skille mellom tekst og lyd.

– Slår du opp i forskriftene, handler det om journalistisk produksjon, nyheter og aktualitetsstoff. Nesten hvert eneste begrep kan diskuteres og tolkes. Samtidig smelter formatene sammen. Lyd kommer inn i tekstmediene – og tekst kommer ut av lydmediene.

Barland mener slike situasjoner ofte fører til justeringer.

– Hvis de gjør det de sier, tror jeg en reaksjon vil være endringer i forskriftene. Når noen rigger seg for å utnytte en støtteordning de egentlig ikke er målgruppen for eller ikke samsvarer med formålet, vil det utløse en revisjon. Slike lover og forskrifter blir jo stadig justert og oppdatert – men det er krevende.

Frykter svekket mangfold

Tryggestad advarer mot konsekvensene dersom regelverket ikke moderniseres.

– Det vil påvirke disse redaksjonenes mulighet til å lage godt innhold med tilstrekkelig journalistisk kraft. På sikt kan det bli et spørsmål om de greier å overleve i et tøft mediemarked.

Han mener dagens situasjon kan skape uheldige insentiver.

– Hvis regelverket fører til at aktører må produsere innhold ingen etterspør for å kvalifisere, er det et tegn på at ordningen ikke henger med i tiden. Det svekker legitimiteten.

NJ har bedt om at ordningene for direkte mediestøtte økes med 150 millioner kroner totalt, blant annet for å styrke journalistikk rettet mot unge – et publikum som i økende grad konsumerer innhold i lyd og levende bilder.

Kulturdepartementet skal legge frem nye styringssignaler for mediestøtten til høsten.

Vurderer nettavis «ingen skal lese» – kun for pressestøtte