«Fremtidens redaktørstyrte medier» peker på ti sentrale trender som kan påvirke redaktørstyrte medier fram mot 2035. Rapporten er levert av analyseselskapet inFuture på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og NRK.
Rapporten ble presentert og overlevert til kulturminister Lubna Jaffery torsdag.
«Hensikten med fremtidsstudien er ikke å gi en fullstendig beskrivelse av hvordan medieverden ser ut i 2035, men snarere peke noen av de viktigste trendene som bransjen står overfor», står det i rapporten.
Trendene er delt inn i tre hovedtemaer: demokrati, publikum og økonomi. Ifølge rapporten vurderes alle trendene som viktige for mediebransjen frem mot 2035, samtidig som bransjens beredskap på flere av områdene vurderes som begrenset.
Rapporten peker blant annet på en svekkelse av demokratiske strukturer internasjonalt og økende desinformasjon. Samtidig kan kunstig intelligens endre hvordan publikum mottar nyheter og hvordan redaksjonelt innhold produseres.
Flere av trendene representerer en strategisk utfordring for bransjen, ifølge rapporten. Åtte av ti trender vurderes som både viktige og områder der beredskapen i dag er relativt lav, ifølge analysen.
Bransjen peker på flere tiltak de mener politikerne bør vurdere i et brev som følger rapporten. Blant forslagene er å definere mediene som en del av totalforsvaret, sikre teknologinøytral opphavsrett og innføre plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier.
Bransjen foreslår også å etablere nye samarbeidsarenaer internt, blant annet arbeidsgrupper for samfunnssikkerhet, teknologi og kunstig intelligens.
I tillegg ønsker medieaktører og myndigheter å opprette en felles ekspertgruppe som skal utrede trygg og fremtidsrettet bruk av data i redaktørstyrte medier.
– Vi kan ikke risikere at teknologien løper fra oss. Mediene trenger forutsigbare rammevilkår som gjør oss konkurransedyktige mot de globale gigantene. Vi trenger politikere som jobber med oss, sier Siv Juvik Tveitnes, konsernsjef i Schibsted Media og styreleder i MBL i en pressemelding.
De ti trendene i rapporten
Demokrati
Publikum
Oss-og-dem engasjerer, men gjør livet surt og samholdet svakere
Vanskeligere å fange publikum med innhold som krever ettertanke
Nettpersonligheter vinner publikum og utfordrer merkevarene
KI-agenter serverer innhold direkte til publikum
Økonomi
Tiåret hvor også Norge må prioritere
Konkurransekraften utfordres
KI effektiviserer bransjen og gjør media flytende
Nye forretningsmodeller blir viktigere
Politiske krav
Momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier må gjelde uavhengig av teknologisk plattform.
Mediestøtten må være regelstyrt og ubyråkratisk, med armlengdes avstand til politikerne. Ordningen må være forutsigbar for det enkelte mediehus, uavhengig av hvor mange som kvalifiserer til tilskudd.
Definere mediene som del av totalforsvaret, og følge opp med friske midler innenfor rammen av sivil beredskap.
Formell anerkjennelse av kommersielle redaktørstyrte medier som samfunnsviktig funksjon.
Skattesystemet må sikre at globale aktører bidrar tilbake til det norske samfunnet de profitterer på.
Regelverk som sikrer at mediene får rettmessig betaling når innholdet brukes av KI-selskaper og plattformtjenester.
Annonsører som retter seg mot norske forbrukere må pålegges å identifisere seg, slik at anonyme svindlere ikke kan kjøpe tilgang til publikum i Norge.
