Borte er forsiden

Artikkelen er skrotet

Inne er kunstig intelligens

og en helt ny måte
å presentere nyheter på

Dette er VGs radikale nye prosjekt – VG X

Publisert

Torsdag 15. januar trykket teamet bak VG X på knappen og slapp første betaversjon av VG X.

Artikkelen er begravd. Det samme er forsiden.

Igjen står en feed av saker. Kunstig intelligens står bak mye av teknologien, mens det som kommer ut, er oppsummeringer basert på artikler i VG- og Schibsted-universet.

VG-produktet snur opp ned på den tradisjonelle nettavisen, som har dominert det digitale medielandskapet i snart 30 år.

– Vi skal eksperimentere radikalt med nye måter å lage VG på. Det kan du egentlig bare gjøre ved å lage et nytt produkt ved siden av VG, forteller Rolf Sønstelie.

Han er prosjektleder og redaktør for VG X.

Prosjektet er nedsatt av ledergruppa i VG. Oppdraget er å radikalt eksperimentere med nye måter å formidle nyheter på, til en digitalt kravstor generasjon unge voksne brukere.

– Vi er satt til å utfordre alt med VG. Det ligger i mandatet til prosjektet, sier han.

Lanseringen er aller første steg. Mange endringer står for tur, som mer dybde, flere perspektiver, større bredde av innhold, mer interaktivitet og toveiskommunikasjon med brukerne.

– Produktet vil være annerledes til sommeren, sier Sønstelie.

Han understreker at det aller viktigste er læring. Prosjektet er eksperimentering med alt.

– Om det viser seg å bli bærekraftig på sikt som et eget produkt er veldig vanskelig å si. Det er sykt krevende å lage et nytt medieprodukt, selv om det heter VG, sier han.

Snart to år

Til sommeren har prosjektet vart i to år. Første halvår gikk med til å samle innsikt om målgruppen og jobbe med hypoteser.

Etter det rekrutterte de en gruppe «fremtidstestere» som har vært med på spørreundersøkelser, intervjuer, testet et stort antall prototyper og sett på skisser.

På et tidspunkt var brukergruppen på rundt 900 personer. Mange er fortsatt med.

Nå er de i en tidlig betafase. Til sommeren skal prosjektet oppsummeres med VGs ledergruppe. De skal se på om produktet har stor nok appell, og om de er på sporet av lønnsomhet på sikt.

– Da blir det en vurdering i VGs ledelse om videre fremtid, men vi opplever at det er vilje til å gi dette prosjektet tid, sier Sønstelie.

To krav

Andreas Bøhler er produktleder for VG X. Han var også med på nå nedlagte Peil.

Han forteller at de har hatt to krav til prosjektet:

  • Appell i målgruppen
  • Vise at de kan leve på det på sikt

For å treffe på det siste har de hatt forretningsutvikler Nora Lade Gjørvad med i teamet. I tillegg har de fått med seg kommersielle partnere som innoverer sammen med VG. Det er Obos, Nordea og Lyko.

Sønstelie mener kommersiell innovasjon må være med fra start når du skal utvikle et produkt.

– Det vi prøver å oppnå er å lage en ny brukeropplevelse av et medieprodukt som VG X, hvor det redaksjonelle og det kommersielle henger mer sømløst sammen, og hvor det ikke er irriterende avbrytelser som «fucker opp» hele brukeropplevelsen, sier han.

Læring og delingskultur

Uavhengig av om prosjektet blir til et permanent medieprodukt eller skrotes, er læring i fokus.

Målet er ikke å vokse i denne fasen.

– Poenget er å få inn brukere som er i riktig målgruppe og som kan gi oss den gode læringen i betafasen vi er i nå, forklarer Sønstelie.

Duoen forteller at de har fått et bra antall brukere til nå, der største demografi er 18-25 år. Ønsket er å få feedback i denne fasen.

– Dette produktet og produktutviklingen skal være nådeløst brukersentrisk. Vi skal ta denne generasjonen brukere 100 prosent på alvor. Det inkluderer hvordan vi løser det kommersielle, sier Sønstelie.

Her sitter VG X-avdelingen på Schibsted-huset.

Det de innhenter av læring - og utvikler av produkter - deles med andre i Schibsted. VG X er også et Schibsted-prosjekt.

– Vi skal ikke være et lukket samfunn i Schibsted. Alt er transparent, og alt de andre merkevarene vil ta ut i sine produkter allerede nå, kan man gjøre, forteller redaktøren.

– Vi gjør dette med utgangspunkt i VG som en stor og kjent merkevare, men alt vi bygger og utvikler, utvikler vi sånn at det kan skaleres til alle andre.

Knaggis og KI

Under panseret på det nye prosjektet ligger hele VG og mye av Schibsteds bibliotek. KI-riggen som smelter alt sammen heter Knaggis.

– Jobben til Knaggis er som den antyder, å knagge informasjonen på riktig sted, forklarer Bøhler.

– Det er kjernen i KI-operasjonen slik den er nå, sier Sønstelie, som forteller at den er under utvikling og vil få flere prompter og agentiske løsninger som skal trenes.

Sønstelie har redaktøransvar for prosjektet.

– Det er mitt ansvar at det vi shipper ut i det åpne består prøven og er godt nok. Det kommer til å skje feil, akkurat som det skjer feil i medieprodukter hver eneste dag, sier han.

OpenAI-midler

Josefine Ytre-Eide Bjaarstad er journalisten som er påkoblet VG X. Hun har hatt flere roller i VG-systemet siden 2020, og leder innholdsdelen av VG X.

Men det handler også mye om produktutvikling og å sette opp prompter og agenter med tech-teamet.

– Vi har en KI-faktasjekker som leser gjennom hver linje i produktet. Hvis den får en feil, så sjekker den igjen. Får den feil tre ganger, dropper den å skrive det, forteller hun, og forklarer:

– Vi bruker bare publisert materiale inn i Knaggis, og det gjør at det er mye mer til å stole på. Når vi bare baserer oss på publisert materiale og vi faktasjekker hver eneste linje som KI har skrevet i de ulike promptene, så gjør det jobben min enklere.

Josefine Ytre-Eide Bjaarstad og Rolf Sønstelie på VG X-desken.

Hun understreker at VG ikke bruker generativ KI, men at de bruker KI til å kuratere og redigere tekst og video og bilder som allerede finnes.

Ytre-Eide Bjaarstad leder også Videofy sammen med Magnus Jensen fra Schibsted.

Begge prosjektene har fått midler som springer ut av OpenAI-avtalen med Schibsted, forteller hun.

Målet er et ønske om å ligge foran teknologien.

– Både OpenAI og Google, som vi samarbeider med, hjelper oss med det, uten at de er inne i prosjektene og lager noe, sier hun.

Hun var med Videofy-teamet som reiste til New York for å møte OpenAI.

– Det vi fikk utav det var først og fremst informasjon om hvordan vi kan evaluere agenter. Det handlet egentlig ikke så mye om vår produktutvikling, men hvordan vi kan bruke deres rammeverk til å forbedre vårt produkt.

Paradigmeskifte?

Prosjektleder Sønstelie bruker ordet «radikalt» ved flere anledninger. Men om dette er et paradigmeskifte eller en omveltning er han usikker på.

– Men det vi vet er at hvis de tradisjonelle redaktørstyrte mediene som VG skal lykkes som en stor og dominerende direkte destinasjon de neste årene også, så må vi forandre oss ganske fundamentalt, sier han, og fortsetter:

– Vi skal ikke være et lukket samfunn i Schibsted, sier Rolf Sønstelie.

– For å finne ut av det, må du tørre å sette i gang et prosjekt på siden som får lov til å utfordre alt. Så får man se om det lykkes, og om det kan være med på å peke en vei for hvordan VG kan bli i framtiden.

Han drar paralleller til tidligere prosjekter som har vært med på å forme det VG er i dag. Det første er VG Nett AS, da internett kom. Det andre er VG Mobil AS, da smarttelefonen for alvor kom på markedet.

– Det lykkes vi med, men så er det jo en nettavis på en mobil, sier han og drar oss med til dagens medievirkelighet:

– Nå står vi midt i en ny og stor transformasjon, hvor det er det digitale som transformeres. Sosiale medier endrer medievanene radikalt og i høy hastighet. Samtidig får du KI-revolusjonen på toppen, som utfordrer mediebransjen fra alle kanter.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS