Redaktørene avviser KI-skam – men sprik om regler i redaksjonene

62 prosent av norske redaktører sier de er uenige i at de har kjent på skam når de bruker KI til oppgaver de egentlig kunne gjort selv.

Det viser nye tall fra Medieundersøkelsen, som ble presentert i sin helhet under Nordiske Mediedager torsdag.

Blant journalistene er andelen lavere: 52 prosent avviser at de kjenner på slik skam, mens 26 prosent sier de faktisk opplever det. For redaktørene er tilsvarende andel 27 prosent.

Redaktørene skiller seg særlig ut ved å være mer avvisende. Nesten halvparten (49 prosent) svarer at de er «helt uenige» i påstanden – klart høyere enn blant journalistene (33 prosent).

Seks av ti norske journalister bruker nå KI-verktøy daglig eller flere ganger daglig. Blant redaktører er tallet enda høyere: 76 prosent bruker kunstig intelligens minst daglig. I befolkningen generelt er tilsvarende andel 23 prosent.

Et stort flertall av de spurte mener også at KI-kompetanse stadig blir viktigere. 

74 prosent av journalistene og 84 prosent av redaktørene er enige i at journalister som ikke kan bruke kunstig intelligens, stiller svakere enn de som kan.

Mange svarer også at KI allerede er tett integrert i redaksjonelt arbeid. 

82 prosent av journalistene og 91 prosent av redaktørene mener kunstig intelligens effektiviserer arbeidshverdagen. De vanligste bruksområdene er oppsummering av tekst, redigering, research og transkribering

Samtidig peker undersøkelsen på et tydelig sprik i hvordan KI håndteres i redaksjonene.

75 prosent av redaktørene oppgir at arbeidsplassen har retningslinjer for bruk av kunstig intelligens. Blant journalistene svarer 58 prosent det samme – mens hele 24 prosent sier de ikke vet om slike regler finnes.

Undersøkelsen er basert på svar fra over 2000 respondenter på tvers av gruppene.