Underskudd for de fleste små lokal­aviser: – De store inntektene går ned

Bare 17 av 112 av de minste lokalavisene hadde overskudd i 2024, viser økonomirapporten fra Medietilsynet. 

De minste lokalavisene hadde svakest økonomisk utvikling i 2024, med fallende lønnsomhet og lavt driftsresultat. Samtidig styrket de mellomstore lokalavisene posisjonen sin og rapporterte en tydelig bedring i økonomien. Det viser Medietilsynets rapport om avisenes økonomi 2020–2024.

Ifølge rapporten fra Medietilsynet utgjorde de minste lokalavisene 112 av 253 aviser i utvalget. Disse avisene har et opplag på under 4000 eksemplarer, og mange er alene på sitt utgiversted. Til tross for dette hadde de svakest lønnsomhetsutvikling i hele bransjen det siste året. 

Avhengig av prisøkning

Samtidig har de økt inntektene kraftig fra 2020 til 2024, og har en økning på 50 prosent. 

Generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser, Tomas Bruvik, sier til Medier24 at økningen handler om et lavt utgangspunkt.

– Det er små kroner det er snakk om. Så er det positivt at brukerinntektene øker. Det henger sammen med at en del av avisene har ligget bak digitalt, og har i tillegg i det siste skrudd opp prisene, sier han. 

Bruvik påpeker at for de minste avisene, som har et veldig begrenset antall lesere i sitt dekningsområdet, er man avhengig av å skru opp prisen for å kunne tjene penger.

– For aviser som har 1500–2000 abonnenter, er det ikke grunnlag for å bli så mye større. Og det er ikke slik at det flokker til med nye unge i distriktene.

De store inntektene går ned

Driftsmarginen for de minste lokalavisene falt med to prosentpoeng sammenlignet med året før. Dette skjer i forlengelsen av en femårig utvikling der denne avistypen har hatt svak inntektsvekst og store utfordringer med å tilpasse kostnadsnivået.

 De har også i stor grad beholdt papirproduksjonen, noe som gir høye utgifter til trykk og distribusjon. Selv om enkelte aviser har redusert kostnadene, har dette ikke vært nok til å kompensere for svekkede annonseinntekter og lav digital inntektsvekst.

Bruvik legger til at spesielt for de uavhengige avisene, kommer veksten senere.

– Og alt henger sammen med papirinntektene, som på ingen måte skyter i været. Og det er der de store pengene ligger. Det hjelper ikke at brukerinntektene går opp, når de store inntektene går ned, sier han.

Han legger til at man likevel er nødt til å ta med seg det positive.

– Vi må også se det gledelige i det. Det handler om fremtiden, vi har lenge vært bekymret for hvordan det skal gå. Spesielt de minste avisene, som har vært ekstremt avhengig av papirinntektene.

Bedre for de mellomstore

Til sammenligning hadde de mellomstore lokalavisene en vesentlig sterkere økonomisk utvikling. 29 av 31 aviser i denne kategorien rapporterte driftsoverskudd i 2024. Kategoriene skiller seg ikke bare i størrelse, men også i evne til å investere i digital utvikling og inntektsmodeller, skriver Medietilsynet. 

De mellomstore lokalavisene sto for 22,5 prosent av de samlede inntektene i bransjen, mot 5,3 prosent for de minste. 

De har i større grad klart å øke brukerinntektene og samtidig redusere kostnader, særlig knyttet til papiravisproduksjon. I tillegg har de hatt høyere inntekter fra både abonnement og annonser enn de mindre lokalavisene.