Tett på stormakten: – Vi kan ikke sammenlignes med en vanlig lokalavis

(TROMSØ): – Det er en spagat. Vi skal dekke både barnehage og storpolitikk. Tidligere i dag skrev vi om barnehage-arrangementet på blues-festivalen, og så sitter jeg her i Tromsø med forsvarssjefen og snakker om sikkerhetspolitikk. Så det er sånn vi jobber, og det er utrolig spennende, men det er et veldig stort ansvar. 

Sjefredaktør i Svalbardposten, Line Nagell Ylvisåker, er klar på at avisen er en annerledes hyperlokal avis. 

– Vi kan ikke sammenlignes med en vanlig lokalavis, sier hun til Medier24. 

Mange store hendelser

Nagell Ylvisåker sier at det er en utfordring at det kommer store saker på rekke og rad. 

– Vi hadde snøskredet i 2015, som førte til store spørsmål om sikkerheten, og gjorde at byen måtte bygges om. Så gikk vi fra kull til diesel, som også førte til problemer. Så kom krigen i Ukraina. Vi sliter med at det kommer store saker etter hverandre, som vi må sette inn i storpolitikken, samtidig som vi også skal snakke med menneskene som bor her. Vi må jobbe med å prioritere tid til det. 

Selv om de også skal skrive om de små hendelsene, er det de sakene som er spesielle for Svalbard som går best, sier hun. 

– Gruvedrift, fangstvirksomhet, isbjørner, ting som handler om Svalbards identitet. De helt lokale tingene blir ikke like godt lest. 

I tillegg er de tettere enn andre på russiske makter. Russland har en egen by på Svalbard. 

– Det er mye uro rundt krig mot Russland. I krigen er sannheten ofte det første som dør. Blir du ekstra usikker for den journalistiske friheten, når du er så tett på? 

– Jeg har ikke vært bekymret for det. Men det jeg ofte tenker over, er at vi er veldig tett på Russland. Vi vet at de driver med propaganda, vi vet at de prøver å få til desinformasjon, og har lyst til å skape splid i samfunnet. Det har vi i bakhodet når vi lager journalistikk. 

– Har bygget et nettverk

Nagell Ylvisåker trekker frem at russerne blant annet har satt opp et kors i den russiske bosetningen «Pyramiden» på Svalbard, henter inn det som lignet på en russisk politibil til Barentsburg og at de dekker vinduene på helikopter med plakater. 

– Jeg er veldig opptatt av at vi må tenke gjennom hvordan vi skriver disse sakene, og setter det i kontekst. Der har vi et viktig ansvar. Samtidig er det veldig vanskelig når vi er så få. 

– Du er langt fra andre redaktører. Føler du deg alene? 

– Jeg har heldigvis bygd et nettverk med de andre avisene. Men det er først de siste årene, fordi vi er så langt borte. Det er dyrt å reise, og vi har ikke ressurser for at noen skal være borte. Jeg har ikke mulighet til å reise på møter med andre redaktører på fastlandet, og jeg skulle ønske jeg kunne være mer ute og snakke med andre.

Avisa Nordland lanserer KI-podkast