Moren til Matthew ble drept på grunn av journalistikken sin. Nå er han alvorlig bekymret for den kritiske pressens vilkår

En sterk åpningssesjon satte stemningen på Skup-konferansen 2018.

På scenen sto blant andre Matthew Caruana Galizia, sønnen til Daphne Caruana Galizia, den berømte maltesiske gravejournalisten som ble drept 16. oktober 2017.

– Hun var alltid et steg foran landets egne institusjoner, og undersøkte problemer som politiet ikke tok i, enten fordi de var redde eller fikk beskjed om å holde seg unna. Ingen andre våget å se forbi den offisielle statistikken, sa Galizia, som delte kraftfulle ord om sin mors unike kraft og pågangsmot.

– Hun hadde en styrke og energi tilsvarende ett hundre mennesker.

Til stede på åpningssesjonen var også den tsjekkiske gravejournalisten Pavla Holcova, som var kollegaen til den drepte slovakiske journalisten Ján Kuciak, og Gurkan Ozturan, redaktør for Dokuz8Haber i Tyrkia.

Sistnevnte kjemper daglig en kamp mot tyrkiske myndigheter, som gjør hverdagen stadig vanskeligere for landets uavhengige journalister.

Over 245 journalister sitter fengslet i Tyrkia, ifølge tall fra Stockholm Center for Freedom fra januar i år.

Sentral i Panama Papers-arbeidet

Gjennom sine 30 år som gravejournalist var Daphne Caruana Galizia kompromissløs og tøff i møte med økonomisk kriminalitet på øverste politiske nivå, med et unikt kildenettverk i maltesisk rettsvesen og næringsliv.

Det hele strammet seg kraftig til etter arbeidet med Panama Papers i 2016, hvor Galizia var blant de mest sentrale gravejournalistene.

– Ingen andre journalister var i stand til å forstå implikasjonene av Panama Papers på samme måte som min mor. Hun hadde en unik forståelse for hvordan korrupsjon faktisk fungerer i praksis, sa sønnen til en fullsatt sal på Quality Hotel i Tønsberg.

Ingen straff

Før mordet i fjor høst hadde Galizia og familien levd med stadige trusler, millionsøksmål og trakassering fra maltesiske myndigheter og kriminelle grupper.

Ved et tilfelle ble familiens hus satt fyr på, av det som senere viste seg å være nynazistiske grupper. På grunn av dette var det som om mordet skjedde i sakte film, forklarte sønnen.

– Etter hvert ble vi, absurd nok, vant til trakassering og forfølgelse, som noe helt normal.

Seks måneder etter mordet er det fremdeles ikke oppklart; de virkelige gjerningspersonene er ikke blitt dømt.

Tre maltesere er siktet for mordet, men disse har ingen kjent forbindelse til Galizia og er ikke blant dem hun undersøkte i sin journalistikk.

Det antas derfor at disse ble leid inn av langt mektigere krefter.

– Vi har truffet en murvegg. Politiet sier de ikke har noen spor. Det er mer enn nok bevis, men rapporter legges til side, og etterforskningen settes på vent. Min mor var jo den siste som faktisk rapporterte om nettopp slikt, med kilder inne i rettsvesenet. Det eneste makthaverne behøvde å gjøre, var å fjerne henne.

– Farligere å dekke politisk korrupsjon enn krig

Selv om Galizia og familien har hatt enorm støtte blant den maltesiske befolkningen, betyr mordet en alvorlig knekk for gravejournalistikken på Malta, forklarte sønnen.

– Å jobbe med politisk korrupsjon er uhyre sensitivt og enda farligere enn å jobbe i krigssoner. Ingen vil snakke om det og gå løs på det.

– Den beste terapien for oss nå er å vite at vi står sammen, at vi gjør noe med dette og kjemper for rettferdighet og står på den riktige siden, uttrykte sønnen.