Etappeseier for pressen: – Stortinget gir uttrykk for at de forstår verdien av åpenhet

Det var like før jul at Næringskomiteen hadde åpen høring om Regjeringens lovforslag om et nytt register over reelle rettighetshavere i selskaper. Der var både Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Presseforbundets Offentlighetsutvalg representert. 

I forslaget heter det at registeret kun skal omfatte poster på over 25 prosent av selskapene, kontroll over 25 prosent av stemmeandelene eller rett til å utpeke eller avsette mer enn halvparten av styremedlemmene. Det var presseorganisasjonene sterkt imot, da de mener altfor høy terskel vil gi for lite informasjon til brukerne av registeret.

Det ble argumentert for å både løsrive seg fra terskelverdien på 25 prosent eierskap, at alle selskapsformer burde inkluderes i registeret og at en bør få tilgang til historiske data. Det har Finanskomiteen på Stortinget lyttet til.

– Det er flere viktige etappeseiere både i Stortingets innstilling til statsbudsjett og Stortingets innstilling til lov om register over reelle rettighetshavere. Det er et resultat av koordinert arbeid fra Pressens offentlighetsutvalg, Redaktørforeningen og Norsk Journalistlag. Folk har jobbet sammen og beveget ting i riktig retning, sier Dagbladet-journalist og medlem i Pressens offentlighetsutvalg, Eiliv Frich Flydal, til Medier24.

Han peker på at Stortinget nå ber regjeringen om å sikre åpenhet rundt historiske data, tilgjengeliggjøre rådataene for pressen og om at alle selskapsformer skal inn i registeret. Det har tidligere vært usikkert om børsnoterte selskaper skulle inkluderes.

– Det er helt avgjørende at regjeringen nå følger opp, og vi er ikke havn. Men vi opplever at Stortinget i sine innstillinger gir uttrykk for at de forstår verdien av åpenhet i et moderne samfunn. Dataene vil gi pressen helt nye muligheter til å gjøre undersøkende journalistikk om næringsliv, kapitalforvaltning og pengestrømmer. Slik samfunnsnyttig journalistikk etterlyses jo stadig fra flere hold, men unødvendig hemmelighold og en manglende forståelse for åpenhet har tidligere stått i veien, sier Frich Flydal.

Fem prosent terskelverdi

Stortinget gir også signaler til regjeringen om å sette en lavere terskelverdi enn i lovforslaget. I innstillingen står det blant annet:

«Komiteen vil understreke viktigheten av at allmennheten til enhver tid skal kunne ha innsyn i registeret over reelle eiere og tilgang til lagrede historiske data og rådata.

(…)

Komiteen viser til at for de fleste norske virksomheter er de formelle eierne også de reelle rettighetshaverne, og for virksomheter utenfor børs vil eierskapsskifter være sjeldne og da rapporteringsbyrden lav. Oslo Børs opererer i dag med en flaggingsplikt på 5 pst., og dette er også terskelen det amerikanske finanstilsynet opererer med i sitt EDGAR-register.

Komiteen vil understreke at loven må gjelde uavhengig av selskapsform og hvordan selskapene eies, og den må omfatte børsnoterte selskaper.»

– Vi opplever at Stortinget gir uttrykk for at de forstår verdien av åpenhet i et moderne samfunn. Det er en type åpenhet de understreker her overfor regjeringen i statsbudsjettet og i merknader til loven. Dette kommer både pressen, næringslivet, norske innbyggere og forbrukere til gode, sier Frich Flydal.

NRK-journalist Vegard Venli, som stilte på stortingshøringen for Norsk Journalistlag, er også fornøyd med framgangen.

– Det er kjempepositivt at politikerne har lyttet til presseorganisasjonene, sier han til Medier24.

– Så hva betyr dette for norske journalister? 

– Dette betyr at vi kan sjekke hvem som reelt sett kontrollerer norske selskaper, sier Venli, og fortsetter:

– Skal du leie inn en snekker – og du skal leie inn et selskap – så vil du gjerne vite hvem som kontrollerer selskapet. Nå har vi fått gjennomslag for at man ikke bare skal få et tidsbilde av hvem som eier selskapet akkurat nå, men også muligheten til å få tilgang på rådata og historiske data, etter hvert som man får lagret opp med mer og mer data, sier Vegard Venli. 

Slaget om eierskapsregister

På forsommeren i 2015 ble det vedtatt av Regjeringen å opprette et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap. Etter en iherdig kamp fra tidligere Kommunal Rapport-journalist Vegard Venli gav Skatteetaten innsyn i aksjeeierskap. Men også den har en lang rekke åpenbare mangler, ifølge presseorganisasjonene.

I en formulering fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om forslag til statsbudsjett står det at de anser det som at «registeret over reelle rettighetshavere vil sikre åpenhet om aksjeeiere. Departementet anser at vedtaket (fra 2015) med dette er fulgt opp».

Det vakte sterke reaksjoner hos blant andre Dagbladet-journalist Eiliv Frich Flydal, slik Medier24 omtalte flere ganger i høst. På budsjetthøring i oktober tok også generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, opp at han er uenig i NFDs vurdering.

I Finanskomiteens innstilling om statsbudsjett fikk regjeringen klar beskjed om å følge opp tidligere vedtak om et offentlig register over alle aksjeeiere i Norge og norske selskap:

«Komiteen viser til at departementet skriver at registeret over reelle rettighetshavere vil sikre åpenhet om aksjeeiere, og at departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp. Komiteen støtter intensjonen om åpenhet og mener derfor aksjonærregisteret må være offentlig tilgjengelig og løpende oppdatert. Komiteen vil på dette grunnlag understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper ikke er ferdigstilt med Prop. 109 L (2017–2018), og at dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.

Det gledet både Jensen, Flydal og øvrige i presseorganisasjonene.

– Ganske bra

Nå gjenstår det en kamp om å loven om registeret over reelle rettighetshavere best mulig. Jensen er fornøyd med Finanskomiteens innstilling til departementet – selv om han mener mer burde stått i loven, og at ikke så mye blir overlatt til Regjeringen ved forskrift.

– En burde heller ta det direkte inn i loven, slik at Stortinget vet hva som blir vedtatt, sier Jensen til Medier24.

– Når det er sagt, mener jeg at de merknadene som er avgitt og som legger føringer for forskriftsarbeidet er ganske bra.

Pollestad: – Vil legge til rette for pressen

Leder av Næringskomiteen, Geir Pollestad (SP), er fornøyd med at Finanskomiteen ønsker en lavere terskel.

– Jeg støtter å ta ned terskelverdien. Vi har sagt at Norge bør være te foregangsland når det kommer til åpenhet. Jeg tror det er viktig å ha åpenhet rundt hvem som eier hva i samfunnet, fordi det sier noe om maktforhold- og strukturer. Jeg klarer ikke se store ulemper ved det, seier Pollestad til Medier24.

– Det er også viktig for at pressen får løst sitt samfunnsoppdrag ved å grave. Og skal du grave, må du ha noe å grave i. Det er politikerne sin oppgave å legge til rette for, legg han til.

– Ikke hensiktsmessig

Da Medier24 snakket med statssekretær i Næringsdepartementet, Magnus Thue, i oktober, sa han at presseorganisasjonenes ønske om et «live» register – som også har oversikt over mindre aksjeposter, ikke er uproblematisk.

– Det er ikke uproblematisk etter vår mening. Det er en balanse rundt hvor mye man skal legge på av rapporteringsbyrde på alle landets aksjeselskaper. Vi mener det ikke er hensiktsmessig med et aksjonærregister som oppdateres løpende for alle selskaper. Vi mener med dette registeret over reelle rettighetshavere – der man registrerer eierposter over 25 – at det er tilstrekkelig, sa han til Medier24. 

Han sa også at det fantes flere grunner til at grensen var satt på 25 prosent eierandel: 

– Det skal være overkommelig for næringslivet å etterfølge kravene, og 25 prosent er en eierskapsandel som gir reell makt i et selskap. Derfor er det satt en grense der i det nye registeret, sa han.