(BERGEN): Under det nordiske toppmøtet for allmennkringkastere på Nordiske Mediedager var første spørsmål til toppsjefene brutalt konkret: Hvor mange ansatte blir dere – egentlig?
Svaret tegner et tydelig bilde: Færre.
– Vi endrer hele NRK. Vi kommer til å bli færre i år, og i årene fram til 2030, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen.
Hos Sveriges Television (SVT) er 141 ansatte borte det siste året.
– Vi skal være store og sterke, men vi må anstrenge oss mer, sier toppsjef Anne Lagercrantz.
Hos Yle har kuttene vært enda kraftigere: 350 færre ansatte – og flere kutt er varslet neste år.
Også i Norge går utviklingen samme vei. NRK skal ned til rundt 2800 ansatte innen 2030.
– Skulle bare mangle at oppdraget vårt diskuteres. Ingen har hevd på én sjanger eller plattform, sier Fürst Haugen.
Reality-debatt i Norge
Samtidig benyttet TV 2-sjef Olav T. Sandnes anledningen til å utfordre NRKs prioriteringer.
– Det er ikke samfunnsviktig for NRK å kjøre på med reality, sier han.
Han understreker samtidig at NRK har en viktig rolle.
– Jeg synes NRK har en stor og viktig jobb som allmennkringkaster. Men de må tåle diskusjon om hvor de skal konkurrere – og ikke.
For de kommersielle aktørene er konkurransen fra globale tech-plattformer en gjenganger.
– Økonomien går godt, men konkurransen er tøff fra YouTube og andre amerikanske giganter, sier Ulla Pors.
Hos TV4 meldes det om nedbemanning i fjor, mens TV 2 Danmark forventer gradvis færre ansatte over tid.
42 milliarder i spill
Til sammen sysselsetter kringkasterne i panelet nær 12.000 ansatte og omsetter for rundt 42,8 milliarder kroner.
Bak tallene ligger en felles erkjennelse: Alle må bli mer effektive – samtidig som de skal nå yngre målgrupper, ta i bruk KI og stå imot konkurransen fra globale aktører.
Krig og krise på agendaen
Allmennkringkasternes rolle i krisesituasjoner var også et sentralt tema under toppmøtet. Erfaringene – særlig fra Finland – preger diskusjonen.
– Yle har egen beredskapsbunker og har i mange år øvd jevnlig på krig og krise. Forklaringen er en lang grense mot Russland, sier Yle-sjef Marit av Bjørkesten.
NRK peker på at nivået i Finland er vanskelig å matche.
– Vi kunne brukt uendelig mye mer penger på beredskap uten å komme opp på finsk nivå. Vi har et særlig ansvar for å komme ut med nyheter, men også mer enn det, sier Vibeke Fürst Haugen.
For Sveriges Television handler beredskap først og fremst om publisering under press.
– Det viktigste er å komme ut – ikke at det skal se bra ut. Vi må planlegge og øve for mange ulike scenarioer, sier SVT-sjef Anne Lagercrantz.
Også i Norge trenes det jevnlig.
– Vi har halvårlige beredskapsøvelser, sier TV 2-sjef Olav T. Sandnes.
Schibsted inn – nye strukturer i Norden
Det siste året har Schibsted overtatt TV4 i Sverige og den finske kommersielle kringkasteren MTV – noe som preger markedet.
– Schibsted har en tydelig strategi og jobber bredt med journalistikk, sier TV4-sjef Mathias Berg.
Han avviser samtidig planer om ekspansjon til Norge.
– Kommer TV4 Play i Norge? Jeg tror ikke det. En ny strømmetjeneste i Norge tror jeg heller ikke er aktuelt fra oss – det finnes allerede flere der.
I Finland beskrives eierskiftet som positivt – men krevende.
– MTV er veldig fornøyd, men vi må gjøre strukturelle endringer. Nå er vi inne i nye forhandlinger. Med Schibsted har vi en solid, langsiktig eier, sier MTV-sjef Johannes Leppänen.
TV 2-sjef Olav T. Sandnes peker på en bredere nordisk trend:
– Nesten alle kommersielle medier i Norden er eid av stiftelser. Det gir lange, stabile muligheter til å satse på journalistikk.
