Silje Kampesæter bruker påsken på ny hobby: – Her drar ikke familien på skitur

Tradisjonen tro stiller Medier24 spørsmål til et knippe profiler i påsken. Dagens påskekylling er distriktsredaktør i NRK Innlandet, Silje Kampesæter.

– Hva skal du gjøre i påsken?

– Ingen grandiose planer, men ettersom midtlivskrisa inntraff litt tidlig, så har jeg fått meg ny hobby - sykling. Og da har jeg blitt fortalt at man driver med sykkelritt. Og siden man da driver med sykkelritt, så må man visst nok trene. Så her drar ikke familien på skitur, men på sykkeltur. Dårlig Lillehamring, og kraftig forsømmelse av foreldreplikten når man bor her, men det lever jeg godt med. 

– Det blir ikke påske uten ...... ?

– Kjedelig svar, men kolibriegg, lammelår og solo. Jeg er ekstremt lite tradisjonstro, men har vel ikke hatt en påske uten så langt. Tar i mot andre gode forslag til nye tradisjoner (utover denne hersens syklingen).

–  Hva er det beste og verste som har skjedd i medieåret så langt?

– Denne var en nøtt. Hvis vi ser på for pressens del, så ble glad inni meg over at Demo nådde målet sitt! Finner de kanskje medisinen mot nyhetsfatigue? 

– Det verste? Pressens vilkår internasjonalt er jo vanskelig å se bort i fra.

– Hvordan tror du mediebransjene vil forholde seg til KI-gigantene i tiden framover?

– Vet ikke om det svarer helt på spørsmålet, men jeg tror de fleste i bransjen vår vil tenke at kjapp og rapporterende nyhetsjournalistikk løses enklere og raskere av generativ KI, samtidig som metodisk kompleks journalistikk blir mer tilgjengelig for flere. Akkurat som at de som kan litt kode, med generativ KI, plutselig kan mye koding, vil de som kan litt undersøkende, plutselig kunne mye ved å benytte seg av KI som assistent. Men mennesket eller journalisten forsvinner jo ikke i denne ligningen. Så hva står vi igjen med av verdiskaping for oss i journaliststanden? 
 Jeg setter en øl på at de som evner å fortsette å være vaktbikkje fortsatt har en arbeidsplass. Og tilstedeværelsen og den menneskelige kontakten er også et fortrinn vi fortsatt har. 

– De som legger for mye vekt på at journalistikken vår skal presenteres på en konkret måte derimot, tror jeg lever farligere. 

– Jeg har vel egentlig like lite tro på at vi kan kontrollere KI-gigantene, som at vi kan kontrollere tredjepartsplattformer som Meta. Så jeg tror nok at vi vil se at de fleste vil begynne å ta i bruk mulighetene som ligger der, mange vil snuble litt på veien, retningslinjer vil bli utarbeidet og så vil vi etter hvert fokusere på hvordan den nye journalistikken faktisk ser ut.

– Hvordan tror du din arbeidsplass blir endret i året framover?

– Jeg tror min og egentlig hele bransjens arbeidsplass vil endre seg en hel del fremover. Gitt spådommene skissert på forrige spørsmål. Men jeg tror ikke journalistikken trenger å bli dårligere av den grunn. Tvert i mot. Det mest krevende er publikums endrede vaner. I mange år var bransjen privilegert ved at publikum fant frem til innholdet. Nå må vi finne publikum og 10-15 år etter at dette egentlig ble en realitet, sliter vi fortsatt med å finne formen.

– Du strander på en øde øy - hvilke tre personer i bransjen ville du tatt med deg og hvorfor?

– Åh, så mange å velge mellom! Selekterer man på god stemning og underholdning her, eller overlevelsesskills? Det er kanskje meningen man skal velge de man ser mest opp til, men hva er vel de skillsa verdt hvis vi ikke kommer oss av den jævla øya? Noen ganger vil det selvfølgelig være sammenfallende kriterier.

– Helene Skjeggestad fordi jeg ikke har sett henne på en evighet, og fordi hun er en fest av et menneske. Men dette blekner jo når du tenker på den solid operativ og strategisk erfaring fra tiden i Russland. I tillegg til å være tobarnsmor. Say no more.

– Og så Andrea Rognstrand fordi hun er bad ass. Dama dro i førstegangstjenesten fordi hun er feminist. «Like rettigheter, like plikter» som hun forklarte det med. Med erfaring fra Panserbataljonen, VG og Forsvarets forum. Nå også tobarnsmor. Og så har hun sykla USA på tvers! Maskin.

– Og da må vi ha med oss Louise Thommessen. Fellow NRKer i dag, som lever av å avsløre systemsvikt, men også tidligere work-wife til Andrea. En gang work wife, alltid work wife. Uredd, skamløs og kan antageligvis overbevise delfinene rundt øya om at de bør frakte oss til fastland. For jeg er ganske sikker på at mennekseskillsa hennes er overførbare til dyra. 

– Men med disse damene er det egentlig ikke sikkert vi trenger å dra fra den øya heller. Lista kunne forøvrig fortsatt, så tre var egentlig litt lite. Jeg tror jeg kunne satt sammen et solid lite samfunn.