– Schibsted er de eneste nordiske som har gått i direkte klinsj med gigantene

– Schibsted håndterte dotcom-krasjet på en dristig, men også riktig måte. De var forsiktig med pengene, mens de ga gass. Og det tror jeg var avgjørende for suksessen til konsernet, og det er vanskelig å kopiere, sier professor i medievitenskap, Ole J. Mjøs. 

Han presenterte mandag sin bok om Schibsted i en lansering på Pressens hus. Boken «Schibsted: The digital Transformation of a Nordic Media Giant» tar for seg de siste 30 årene til det nordiske mediekonsernet.

Mjøs har snakket med sentrale toppledere gjennom konsernets historie og tatt for seg den digitale transformasjonen, fra å digitalisere rubrikk, annonser og aviser på nittitallet, og reisen på børs fram til splitten av selskapet i fjor.

I panelet med Mjøs var sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten og Ole Jacob Sunde, styreleder i Stiftelsen Tinius. Nyhetsredaktør i Medier24, Martin Fjellheim, ledet debatten.

– Har vært i direkte konkurranse i 30 år

Forfatteren sier det som overrasket han mest i arbeidet med boka, er måten Schibsted har gått i direkte konkurranse med tech-plattformene, ikke bare de siste årene, men helt siden nittitallet.

– De hadde søkemotoren Sesam, de hadde det sosiale mediet Nettby. De er de eneste nordiske som har gått i direkte klinsj med gigantene, og de har vært i direkte konkurranse med plattformene i nesten 30 år, sier Mjøs.

Sunde, som også var styreleder i Schibsted i 20 år, sier boken har vært interessant å lese.

– Det får deg til å tenke på reisen man har vært igjennom. Ting man skulle gjort annerledes, vært hardere på, og hva som har vært avgjørende for denne reisen.

Mjøs peker på hvordan forholdet mellom å være stiftelseseid og samtidig være på børs - har formet en endringsvillig og fremoverlent kultur i konsernet.

Eilertsen mener den kulturen lever videre i beste velgående i Schibsted, også etter splitten. Hun husker godt da de i 2008–2009 prøve å bygge «Media Norge».

– Det å si at redaksjonene skulle samarbeide, var en fremmed tanke. Man hadde klart seg alene i 150 år og tjente enorme summer. Annonsørene sto i kø for å få plass i papiravisen til Aftenposten.

– Stor kulturendring

Hun sier det tok mange år å få folk med.

– Det var en stor kulturendring. Men hvis vi ikke hadde gått sammen den gangen, og hatt de Finn-pengene til å omstille oss, ville vi vært på grensen til irrelevante i dag. Vi hadde ikke hatt en omstillingskultur, og vært i front for brukerne.

Hun sier Schibsted skiller seg fra de europeiske kollegaene, og at mediene i Norden og Norge skiller seg ut fra resten av verden, selv når man står uten rubrikk-pengene.

– Vi ser med våte blikk mot New York Times. Men de nordiske mediene har en dekning som ikke er lik noen andre. Vi klarer å få brukerne direkte inn til oss, sier hun og legger til:

– Selv om Schibsted som kjempe er delt i to, er det viktig for oss å ta med den kulturen som skulle til for å bygge selskapet. Og det var en av og til naiv, men viktig holdning: Hvorfor skal ikke vi prøve å levere det beste i verden på journalistikk, på fortellerteknikk og på kontakt med brukeren.