Spørsmålet «Bør alle mediehus lage sine egne podkaster?» ble stilt under Medienettverkets høstmøte, og i panelet som skulle svare på spørsmålet satt Ingvild Daae fra Monster, Elin Krumbeck Kjølseth fra mediebyrået Carat og Christina Eriksen Fagernes fra Plan B.
Vårt Lands Dana Wanounou ledet debatten og ville aller først ha svaret på følgende:
– Er det nødvendig, for å være kjendis i dag, å ha en egen podkast?
Spørsmålet ble stilt til Plan Bs Eriksen Fagernes, som blant annet står bak «Jan Thomas og Einar blir venner» og «Vita og Wanda»-podkasten.
– Nei. Men hjelper det å ha en kjendis med? Ja. I alle fall hvis man vil tjene penger på det, svarte hun.
– Hører du på podkast, hører du mye
Carats Elin Krumbeck Kjølseth understreket at lytterskaren til de vellykkede podkastene blir stadig større, og at det er noen som er mer ihuga lyttere enn andre.
– De som virkelig lytter på podkast, lytter til over 10 podkaster per måned. Hører du først på podkast, så hører du mye på podkast. Da er det naturlig å høre på en for nyheter, en for historie, en for et annet tema som interesserer deg, sa hun.
For konkurransen sin del, understreket hun at det i podkast-verden, som i andre deler av bransjen: Det gjelder å ha de beste folka med på laget.
Men hva er det egentlig lytterne vil ha?
– Det er viktig for lytterne å få muligheten til å utvide kunnskapsgrunnlaget sitt. Og så er det underholdning, sa Kjølseth og pekte på at internasjonalt så topper «true Crime» listene, etterfulgt av «society og culture» og nyheter.
Her er deres beste tips:
Så hvilke tips har den erfarne produsentgjengen til en uerfaren redaksjon, som skal lage pod som formidler deres stoff?
– Ta det på alvor. Det er ikke bare å sette seg inn i studio og skravle. Man må ha et fokus. Ta utgangspunkt i en sak, og behandle podden som du ville gjort med en sak som skulle på trykk eller sendes på TV, sa Plan Bs Christina Eriksen Fagernes og la til:
– Og så må man lære seg teknikken først.
Monsters Ingvild Daae var ikke så opptatt av teknikken, men understreket at man kanskje ikke trenger å velge det aller billigste utstyret.
– Det er ikke så vanskelig med teknikk, så det må man bare lære seg. Når det gjelder utstyr trenger man kanskje ikke velge den billigste løsningen, men den i midten. Det er nok.
I tillegg var hun opptatt av at man må ha en plan, både for hvor man vil og hva man vil at lytteren skal sitte igjen med.
– Da vi jobbet med «Krisemøte» – da snakket vi mye om at det må være en agenda. Lytteren må vite hvor vi er, og hvor vi skal. Da må du kjøre podkasten litt som et møte. Jeg tror for eksempel mange «pratepodder» trenger en disposisjon eller agenda.
Carat hang seg på:
– Det må være gjennomtenkt: Hva er det man har kompetanse til å prate om, og hva er det folk egentlig vil høre?
I tillegg var hun opptatt av at man må tørre å gjøre en investering, og at man må huske på at skal man ha annonser i podkasten sin, må man sørge for å gjøre det dynamisk, slik at lytterne slipper å høre fem år gamle reklamer, om de ønsker å høre podkasten fem år etter at de ble spilt inn.
