(TØNSBERG): Adresseavisen fikk SKUP-diplom for «Kloakk-avsløringen».
Metoderapporten «Kloakk-avsløringen» er laget av Adresseavisen ved journalistene Margrete Konstad, Espen Rasmussen og Lajla Ellingsen, i samarbeid med utviklere, fotograf og designere.
Juryens begrunnelse:
Forutsetningen for å løse et problem er å bli klar over at det finnes. For Adresseavisens journalister begynte det med et kurs i regi av Senter for undersøkende journalistikk og en lokal nabokrangel om et kloakkrør. Gjennom glitrende journalistikk har redaksjonen startet med den dårlige vannkvaliteten utenfor en badstueflåte i Trondheim, og avslørt at Norge har lavere krav til kloakkrensing enn det som er minstekravet i Europa.
Da Adressa ville undersøke hvordan det står til med kloakkrensingen i norske kommuner, oppdaget de at det ikke finnes noen helhetlig oversikt. Derfor gikk de i gang med et omfattende innsynsarbeid, registrerte mange millioner datapunkter, leste seg opp på forskrifter og bygget en datamodell ved hjelp av både kunstig og menneskelig intelligens. I tillegg til å analysere data, gjorde de egne observasjoner. Vinterbading i regn og trasking med gummistøvler rundt i naturen for å se hvor møkka renner ut.
Adresseavisens prosjekt har avdekket at kommunale utslipp av kloakk er årsaken til at mange er blitt sjuke av å bade ved Trondheims mest populære helårs badeplass. Ikke nok med det: Redaksjonen avdekker at 433 offentlige badeplasser i Norge ligger i nærheten av kloakkrør hvor det kan flyte over av urenset kloakk. Kloakkrør for overløpsutslipp ligger også i norske drikkevann. Selv i nasjonale turistperler, som markedsfører seg på ren natur, renner kloakken urenset ut i sjøen. Journalistikken har avdekket at Norge ikke følger kravene i EUs avløpsdirektiv som vi har vært forpliktet til å følge siden 1994. Avsløringen har igjen satt kloakkrensing på dagsorden.
Konsekvensene av denne typen avsløringer kommer ikke alltid over natten, men EUs kontrollorgan ESA har startet undersøkelser som følge av Adresseavisens journalistikk. Samtidig har regjeringen sagt at den vil ettergå de nasjonale reglene for avløpsrensing, noe de informerte Stortinget om i statsbudsjettet for 2026. Statsråd Andreas Bjelland Eriksen erkjente rett før påske - og etter at metoderapporten var sendt inn - feil i både regelverket og i praktiseringen av kloakkrensing ved innføringen av EUs avløpsdirektiv.
Lokalt har Trondheim kommune innrømmet at politikerne ikke er blitt informert om at byens
renseanlegg bryter rensekravene. Kommunen har iverksatt hurtigtiltak ved å tette igjen et kloakkrør som går ut i byens drikkevannskilde.
Adressas historiefortelling gjør jakten på kloakken visuell, informativ og engasjerende. Ved å presentere dataene i et interaktivt nasjonalt kloakk-kart, kan publikum selv bli kloakkdetektiver. Kartet er også et nyttig researchhjelpemiddel og inspirasjonskilde for journalister i andre redaksjoner.
Prosjektet avdekket omfattende svikt i norsk avløpshåndtering, blant annet at store mengder urenset kloakk slippes ut i naturen, at renseanlegg ikke oppfyller krav, og at Norge har svakere regler enn EU.
Arbeidet viste også at badeplasser og drikkevann påvirkes av kloakkutslipp, og at systemfeil har fått konsekvenser for miljø og folkehelse.
Journalistene bygde egne datamodeller basert på millioner av datapunkter fra renseanlegg, brukte kunstig intelligens til koding og analyse, og koblet ulike datasett for å kartlegge både rensing og overløpsutslipp.
Innsynsarbeid var også sentralt, og de utviklet blant annet et nasjonalt «kloakk-kart» som visualiserte utslipp. Samtidig dro de ut i felt for å dokumentere utslipp visuelt, jobbet inkognito for å undersøke badeforhold, og brukte juridiske analyser for å vurdere om Norge oppfyller EØS-regelverk.
Funnene viste systematiske problemer: Tusenvis av overløp slipper ut kloakk, mange renseanlegg bryter krav, og enkelte anlegg renser ikke i det hele tatt. De avdekket også at norske regler bryter med EUs avløpsdirektiv, noe som senere ble bekreftet av myndighetene.
I tillegg dokumenterte de konkrete utslipp til fjord, jordbruk og drikkevann, og viste hvordan manglende kontroll og rapportering har gjort at problemene i stor grad har vært ukjente for offentligheten.
Databasen ble delt innad i Polaris Media, slik at flere av konsernets aviser kunne lage journalistikk på kloakkutslipp i sine egne områder.
