– Ingen parter er tjent med at jeg skal ha ansvar for medienes momspraksis

I spalten sommerpraten deler et utvalg personer sitt syn på de største snakkisene i bransjen, medieåret så langt og sine ferievaner.

Denne gangen er det Avisa Oslo-journalist Ulrik Edh Hasselgård.

– Hvordan tilbringer du ferien og hva skal du ikke gjøre i sommer?

– I år blir det familietur til Danmark, festival i Lofoten, henge med kjæresten og ikke minst være masse på hytta i Vestfold. Kommer ikke til å ha hvit sommer, dra på hengekøyetur i skogen, rafte eller hoppe i fallskjerm. Har aldri behov for å gjøre noe veldig spennende, morgenbad er spenning nok for meg.

– Hva ville du jobbet med hvis du ikke jobbet med medier?

– Oi… hmm… Akkurat nå synes jeg det virker absurd å skulle gjøre noe annet, trives så utrolig godt. Kanskje drive en liten og rustikk espressobar? Aller helst i Toscana.

– Du får arrangere mediebransjens sommerfest: Hvem holder tale, hvem styrer spillelisten – og hvem bør holdes unna mikrofonen?

– Kadafi Zaman og Janne Amble har imponert meg stort den siste tiden, jeg vil gjerne høre dem tale! Spillelisten styrer jeg gjerne selv, og mikrofonen kan jo kanskje bare være åpen for alle?

– Hvis du kunne fjernet én dårlig vane fra norske redaksjoner før høsten, hva ville det vært?

– Mer mangfold blant «ekspert»-kildene! Jeg synes man i for stor grad kontakter de samme som man alltid gjør, mens andre spennende og potensielle «eksperter» sitter og samler støv i hjørnet.

– Skatteetaten legges ned og din sommerjobb er å kontrollere medienes momspraksis. Hvordan går du fram?

– Jeg tror ingen parter er tjent med at jeg skal ha ansvar for medienes momspraksis.

– Hvilket terningkast vil du gi Schibsteds innføring av pay or consent – og hvordan ville du forsvart din dom i Dagsnytt 18?

– Jeg håper det blir større forståelse blant leserne for at god journalistikk koster penger, og selvsagt må mediene må gjøre tilpasninger for å overleve i dagens medielandskap. Samtidig skjønner jeg at man reagerer på å måtte betale for personvern, så vet ikke om jeg tør å trille noen terning her. Er imidlertid veldig spent på hva Datatilsynet konkluderer med.

– Hvilken bransjediskusjon bør parkeres for godt og med hvilket sluttargument?

– Godt spørsmål. Kanskje at det tidvis fremstilles som at det finnes ett fasitsvar på hvordan man når «de unge» med journalistikk?  Unge er jo utrolig mange forskjellige mennesker som ønsker seg forskjellige ting.