MAMMON 2: Der møter du blant andre politisk kommentator Frank Mathiesen (Nils Ole Oftebro), enke og fondsforvalter Ellen Clausen (Laura Christensen) og journalist Peter Verås (Jon Øigarden). (Bilde: Glenn Meling)

Å snakke om lineære seertall for dramaserier gir knapt nok mening. Og Mammon kommer til å ende godt

KOMMENTAR: I hvert fall når det kommer til oppslutning og seertall.

IFØLGE NRK HADDE første episode av Mammons andre sesong 692.000 seere på såkalt «lineært TV» søndag kveld.

Det er ganske bra for en TV-serie der første sesong fikk alt fra jubel, slakt og Twitter-satire mot seg.

Men seere flest, de var tross alt var ganske fornøyd, den gang: 997.000 så den aller første episoden «på TV» for to år siden, og 915.000 så siste episode på lineært TV.

gardsblogg

BLOGG-JANUAR: Medier24-redaktør Gard L. Michalsen har utfordret seg selv til å blogge og kommentere aktuelle tema hver dag i hele januar. Se flere kommentarer på Gards blogg.

SÅ LANGT BARE lineære tall, både for første og andre sesong.

Og tilsynelatende har Mammon mistet 30 prosent av seerne. Men har serien virkelig det?

Jeg tror ikke det. Jeg tror at søndag 3. januar hadde ganske mange av oss ganske mye annet å gjøre enn å sitte foran TV-skjermen når NRK tilfeldigvis har bestemt seg for å sende et program.

Vi reiser hjem fra ferie, gjør oss klar til første arbeidsdag, eller gjør hva som helst annet, vel vitende om at vi kan se Mammon når som helst.

Og det kommer nok ganske mange av oss til å gjøre.

Flere medienyheter? Følg oss på Facebook:

NÅ ER DET «BARE» to år siden sist Mammon, og ja, internett fantes også i 2014.

Strømming (og repriser) utgjorde 250.000 seere den gang. Snittet for hele sesongen på lineært TV og opptak ble på 987.000, mens det totale snittet inkludert nett og repriser ble på 1,241 millioner seere. (Alle tall fra første sesong fra denne saken i Kampanje).

MEN Å SAMMENLIGNE lineære TV-tall fra 2014 med 2016 blir likevel litt som å sammenligne steinalderen med middelalderen, for å overdrive poenget en smule:

Det har skjedd mye siden den gang.

Nå er det ikke lenger bare «first movers» som har Apple-TV, chromecast eller Smart-TV. Nå er det ikke lenger bare særingene som har kastet ut Get-boksen til fordel for kun strømming. Og det er ikke lenger bare turnusarbeidere som ser TV-serier i opptak.

Det er noe, for å bruke et forslitt uttrykk, folk flest gjør.

Og aller mest ungdommen. To gode eksempler på 2015 fra det er Unge lovende og Paradise Hotel.

  • Unge lovende ble i fjor høst NRKs første serie som gikk rett på nett, med alle episoder. VG meldte i romjula at serien ble NRKs mest sette nettserie, med 170.000 digitale seere; 2000 flere enn Kampen om tungtvannet fra vinteren 2015. Men mens Tungtvannet hadde 1,4 millioner seere på «vanlig» TV i tillegg, fikk Unge lovende mellom 298.000 og 347.000 seere. Det tilsvarer en «ratio» på rundt 1 til 2 for nett kontra TV.
  • Da forrige sesong av Paradise Hotel hadde premiere i mars 2015, var det med «bare» 150.000 seere, skrev Kampanje den gang. Påstandene om «tidenes svakeste åpning» gjorde at TV3-sjef Morten Micalsen måtte ta til motmæle samme sted, og svare med en kommentar der budskapet var at «Total Screen Rating» var på over 300.000 seere. Fordi like mange så på serien på strømme-TV, via TV3s gratistjeneste TV3 Play.

SÅ LANGT MANGE tall. Og det er lett å bli forvirret eller forstyrret av det. Min hovedpåstand kan jeg imidlertid ikke belegge med tall, fordi det er for tidlig å si. Men:

Jeg tipper Mammon kommer til å få flere hundre tusen seere på nett, smart-TV, mobil, iPad og lignende.

Neppe så mange at forrige sesong blir slått, men jeg tipper det til syvende og sist blir relativt bra.

Ikke minst fordi mottakelsen til serien har vært «bedre enn fryktet». Aftenposten og VG ga gode kritikker, Dagbladet stod i all hovedsak alene om sin slakt.

Ja, og så «hele Twitter», da. Men så må vi huske at Twitter brukes av cirka like mange som bruker Tekst-TV.

Og hvis journalister synes at avismiljøene fremstilles urealistisk, så er det trolig bare journalister som i det hele tatt merker, eller tenker over, dét. 

For «folk flest» er det trolig seriens minste problem. Seerne vil ha god spenning og underholdning.

NÅR ALT DET er sagt, så er det likevel klart: «Vanlig TV» kommer ikke til å dø med det første. Det viser både TNS og SSBs tall for medieutviklingen, og det er ingenting som tyder på at vi ser mindre på store eller små skjermer framover.

Men vi kommer til å se mindre film, krim og dramaserier etter når NRK tilfeldigvis har lagt opp sendeskjemaet sitt.

Og vi kommer til å se mange flere og enda mer ekstreme utslag, som Unge lovende og Paradise Hotel.

 

NOE SOM GJØR at å lage store overskrifter om seertall på dramaserier et par timer etter premiere, som Kampanje gjorde mandag, kommer til å bli ganske meningsløst framover.

TV-bransjen jobber i disse tider med nye målemetoder, der man i løpet av våren skal ta en beslutning for valg av eksakt metode og leverandør.

At det ender med en oppdatert versjon og måling med TNS Gallup som leverandør, er neppe noe usannsynlig tips.

Men den nye målingen er uansett ikke i drift før neste år.

I mellomtiden er det jo ikke forbudt for verken TNS eller TV-kanalene selv å lage og henvise til så oppdaterte, tilpassede eller korrekte tall for Total Screen Rating som mulig.

SÅ BØR KANSKJE pressen være mer opptatt av den digitale utviklingen som møter TV-bransjen framover, og mindre av artige overskrifter.

Selv skal jeg ta en annen og kanskje ikke veldig viktig beslutning i dag. Om hvorvidt jeg skal begynne å se på Mammon eller ikke.

Men blir det ikke i dag, har jeg muligheten i morgen, torsdag eller søndag.

Og det er jeg ikke alene om.

Til toppen