La frem utkast til nye veiledere for journalister og redaktører i katastrofer: – Ta et nei for et nei

I anledningen tiårsmarkeringen av 22. juli holdt det nyåpnede Pressens hus sitt første seminar, «Etikk når det smeller», fredag formiddag.

Her la generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, frem utkastet til en ny veileder for hva redaksjoner og journalister bør tenke på i møte med personer som er rammet av kriser og katastrofer.

Veilederen skal nå ut på høring.

Rådgiver i Norsk Journalistlag, Trond Idås, la også frem sitt utkast til en veileder for hvordan redaktører og journalister bør følge opp hverandre for å bearbeide sterke inntrykk etter slike hendelser.

Se veilederne nederst i saken.

– Viktig med forebygging

Jensen påpekte hvorfor det trengs en egen veileder for slike situasjoner.

– Vi har naturligvis Vær Varsom-Plakaten. Men mange av punktene er veldig rundt formulert, og i noen tilfeller trenger man litt utdypning, forklarte han.

Idås forklarte at NJs veileder kommer av at mange journalister kan få senvirkninger.

– Om det er hverdagsulykker, rettssaker eller store katastrofer, så bygger det seg opp over tid. Senest i år ble jeg kontaktet av en pensjonert journalistikk som stadig vekk har flashbacks fra tiden som krigsjournalist. Og det er viktig å kunne forebygge dette, sa Idås.

Tidligere i seminaret fortalte forsker Siri Thoresen at de aller fleste pårørende etter 22. juli hadde et positivt inntrykk av sine møter med pressen. Jensen synes det var positive nyheter.

– Det var viktig å høre. Og selv om noen også hadde negativt inntrykk, var det hyggelig å høre at i det store bildet mente de at mediene var viktige.

Overrasket over mas

Jensen sa at han var overrasket over noen av tilbakemeldingene fra pårørende.

– Det forbauser meg litt å høre at det var ofre som opplevde journalistene som masete. Det er egentlig ganske enkelt, hvis noen sier nei til intervju, så er det en grei beskjed.

Han påpekte at det er noe helt annet å mase på politikere eller ledere enn ofre.

– Mange situasjoner er det greit at man maser litt. Men dette gjelder mennesker i veldig sårbare situasjoner. Der skal man være forsiktig med avanserte overtalelsesteknikker. Jeg skal ikke snakke ned journalister som prøver å gjøre jobben sin, men av og til er man i noen situasjoner hvor det skal være ganske enkelt å forholde seg til et nei.

Idås påpekte også at en av utfordringen med dekningen av terrorangrepet var at mange av journalistene var på alder med ofrene på Utøya.

– Flere hadde kanskje AUF-bakgrunn, hadde akkurat fått seg et sommervikariat i VG, og da stilles det veldig store krav til profesjonaliteten. Presseetikken var veldig under press der ute, og det var nok ekstra utfordrende, sa han.