Advarer mot å droppe samtidig imøtegåelse: – Handler også om redelighet

Man bør kunne tøye strikke på samtidig imøtegåelse, mener redaktør i H magasin, Marte Spurkland. I en artikkel om jomfruhinneoperasjon i magasinet, har de ikke gitt samtidig imøtegåelse til familien eller ektemannen til intervjuobjektet.

Grunnprinsippet i presseetikken er at den som får sterke beskyldninger mot seg skal få lov til å svare, sier leder i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen til Medier24.

Hun vil ikke kommentere den spesifikke saken, men uttaler seg på generelt grunnlag.

– Og det er to grunner til dette. Det er både at de skal få forsvare seg, men ikke minst for å kontrollere opplysningene. Og den angrepne part vil ofte være viktig for å sjekke at opplysningene i saken stemmer, sier Floberghagen, og viser at det i mange saker i PFU blir felt på tvillingpunktene 4.14 og 3.2.

Hun påpeker at punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse godt kan komme til anvendelse i saker hvor det er forsøkt anonymisert.

– De det angår vil kunne vite hvem det gjelder, selv om en større krets ikke vet det. Og da vil retten til imøtegåelse fort slå inn.

– Krevende område

Anonymiserte journalisten og droppet samtidig imøtegåelse: – Mange historier forsvinner

Floberghagen viser til at PFU ved flere anledninger har felt medier hvor det er blitt forsøkt anonymisert, hvor angrepne part har kjent seg igjen.

I 2021 ble Adresseavisen felt etter en sak om vold i nære relasjoner, hvor to kvinner var intervjuet, men anonymisert. Den ene eksmannen klaget inn saken til PFU. Og selv om Adresseavisen ikke kunne bekrefte eller avkrefte at eksmannen var den omtalte, fant PFU det sannsynliggjort at han var en av de to omtalte.

Marte Spurkland er redd for at mange historier skal forsvinne hvis man kun skal publisere «trygge saker». Hun stiller også spørsmål rundt hvem man beskytter, hvis disse sakene ikke kan publiseres.

Floberghagen er klar på at dette er vanskelige dilemmaer.

– Jeg forstår veldig godt behovet for å få fram viktige historier. Dette er et krevende område. Samtidig er det helt grunnleggende at man må få forsvare seg, sier hun og legger til:

– Det er store dilemmaer. Men journalistikk handler også om redelighet.

Tilbakeholden 

Hun legger til at man i så fall må anonymisere såpass at det ikke er mulig å gjenkjenne noen.

– Det er i så fall unntakstilfellene, sier hun.

– Kunne du brukt initiativretten på en slik sak?

– Teoretisk sett kunne jeg det. Men jeg er også tilbakeholden med å bruke den retten. Det er de som utsettes for det som er de beste klagerne.

Det er ikke første gang debatten om samtidig imøtegåelse er oppe. I 2021 gikk daværende redaktør i magasinet Altså, Ida Eliassen-Coker, hardt ut og mente at punkt 4.14 kneblet voldtektsofre. De publiserte et intervju med en kvinne som angivelig hadde blitt utsatt for voldtekt. Mannen som anklages var anonym og fikk ikke mulighet til å imøtegå anklagene.

Eliassen-Coker ønsket en diskusjon rundt punktet. Hun fikk motstand fra flere redaktører, og Floberghagen.