Medietilsynet har bedt om høringinnspill til mediestøtteordningene.
De har fått inn 25 innspill. De kommer både fra enkeltaviser, slik som Bergensavisen, Klassekampen og Eikernytt, men også fra Norsk Journalistlag, Amedia og Watch Media Norge.
Klassekampen
Klassekampen har i flere år fått det største kakestykket av mediestøtte-potten, og fått maksimal støtte.
I sitt høringssvar skriver de at produksjonstilskuddet er avgjørende for deres evne til å lage journalistikk. De peker på at de er en av få konsernuavhengige aviser i Norge, og er redd de ikke ville overlevd uten pressestøtte.
«Dette er
ikke tidspunktet for å endre ordningene på måter som reduserer støtten til norske
medier», skriver de.
De jobber med å digitalisere seg selv, skriver de.: «og produksjonstilskuddet
bidrar til at vi kan investere i digital infrastruktur og produktutvikling».
De håper på forutsigbarhet for fremtiden, og er allerede kritisk til en endring:
«De siste års endringer,
særlig innføringen av trinnvis avkortning i tilskudd ved økt omsetning, treffer bare
Klassekampen. Vi er glade for taket ble justert slik at effekten av den ble skjøvet noe
fram i tid, men den vil like fullt ha alvorlige konsekvenser for oss når den avkortningen
inntreffer», skriver de og mener kostnadene deres vokser i takt med inntektene.
Amedia
Amedia mener potten for pressestøtte må økes. De påstår at den ikke er ordentlig justert for inflasjon.
«(den) .. i realiteten har stått stille siden 1994, samtidig som antall aviser
som søker og er støtteberettigede har økt betydelig i samme tidsrom», skriver de.
De mener også at dagens regelverk for produksjonstilskudd ikke godt nok reflekterer den digitale utviklingen i mediebransjen, og peker på håndtering av brukerinntekter, spesielt hvordan man regner inntekter fra +Alt-produktet.
Uten dagens pressestøtteordning ville ikke Amedia ha etablert nye aviser i for eksempel Oslo og Trondheim, skriver de.
«Det ville
heller ikke vært mulig å drifte flere av våre aviser på dagens nivå, med samme
journalistiske kraft og kvalitet».
Ønsker svar tidligere på året
Amedia er også kritiske til den lange saksbehandlingstiden i Medietilsynet.
«Først når året nesten er ferdig, får
avisene vite hva produksjonstilskuddet blir for den enkelte avis. Det sier seg selv at
det er utfordrende å skape robuste redaksjoner når man lever i en slik usikkerhet», skriver de.
Amedia nevner også sine egne prosjekt for å nå unge, både gjennom å gi gratis avisabonnement til ungdom mellom 15 og 20 år, samt prosjektet Ungt Medborgerskap.
De ønsker at staten skal ta mer av regninga, eller i det minste lage en utredning av hvordan en statlig modell kan realiseres.
«Amedia mener myndighetene nå må ta et tydeligere ansvar og utrede en statlig
støttet ordning for innkjøp av avisabonnement til elever i skolen. En slik ordning vil
ikke bare styrke unges medievaner, men også bidra til økt kildekritikk og
demokratiforståelse – fullt ut i tråd med skolens læreplanmål og
samfunnsoppdrag».
De ønsker også å få tilbake momsfritaket, og at dette skal være plattformnøytralt.
Liste fra LLA
Også Landslaget for lokalaviser har levert høringsinnspill.
De ramser opp det de synes er viktigst for de fire neste årene:
- Økt produksjonstilskudd til lokalavisene
- Sikre fast langsiktig finansiering av samarbeidsdesken
- Økt innovasjonsstøtte til lokalavisene
- Ny støtteordning til satsing mot unge voksne og ungdom
- Aksjonsfond – journalistisk løft for små redaksjonar når det virkelig trengs / ved større
hendelser/saker.
- Økt støtte til kompetansetiltak
- Plattformnøytralt momsfritak på journalistikk – også levende lyd og bilde.
A-Media AS representerer en rekke lokalradioer. De mener blant annet Medietilsynet bør øke støtten til å dekke driftskostnader for lokalradioene, heller enn å gi videre støtte til ytterligere utbygging.
For ordens skyld: Medier24 er heleid av Watch Media Norge. Medier24 har redaksjonell frihet til å dekke sine eiere på lik linje som vi dekker alle andre medier
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
