Før jul ble flere danske aviser med i Amedias portefølje gjennom oppkjøpet av Berlingske Media.
Nå jobber nyhetsdirektør Markus Rask Jensen med å være bindeleddet mellom de redaksjonelle miljøene i Norge og Danmark. Målet er å løse teknologiske utfordringer sammen.
– Vi bruker mye tid på å gjøre analyser av forskjellige system, finne ut hvordan det ser ut, om vi har gjort noe lurt de ikke gjør i Danmark eller motsatt, og finne ut av hvordan vi skal smelte dette sammen.
Han håper det vil komme avisene til gode i løpet av høsten.
Å legge opp til et +Alt-abonnementssystem er de heller ikke fremmed for.
– Det er klart det er interessant å leke med tanken på et sånt produkt i Danmark.
– Litt av hemmeligheten
Samtidig er det en annen situasjon i Danmark, forklarer han. Der eier de fire riksdekkende aviser, mens de i Norge har større lokal tilstedeværelse og kan treffe brukere som har flere behov.
– Det er jo det som er litt av hemmeligheten: At du får de avisene du trenger for et lite påslag på prisen.
Han vil ikke avskrive at en form for +Alt kan funke i Danmark.
– Jeg kan ikke gå inn konkret på hva vi gjør og ikke gjør rundt det nå, men så klart har vi ambisjoner i Danmark.
Den største jobben blir å digitalisere det danske mediemarkedet tror han.
– Sett utenfra så virker det som det har vært vanskelig å få til samarbeid på tvers av medieaktører i Danmark. Så jeg tror det ligger potensial der.
Betalingsmur
Hjemme i Norge jobber han med å finne ut hvordan de kan tilby mer stoff til nye, potensielle abonnenter.
Da tror han avisene også trenger hjelp med hvordan man distribuerer innholdet – og at det ikke bare kan være frontsjefens magefølelse som avgjør om en sak er plusset eller ikke.
– Vi må ha en mer avansert betalingsmur enn det. Det jobber vi med å se på hvordan vi kan utvikle, sier Rask Jensen og tror de i løpet av året vil ha flere abonnementstyper enn de har i dag.
Han er ordknapp om hva de lander på, men noe er klart: Det kommer til å være en standard +Alt-abonnementsmodell, en løsning der man har digital tilgang og nå eksperimenterer de og tester ut lavprisabonnement.
– Hvis vi skal lykkes i abonnementsmarkedet, spesielt i å nå yngre målgrupper, så må man ha et abonnement som svarer på akkurat det behovet du har. Og så må vi vise dette fram på en fornuftig måte.
Kontroll over brukeren
Avtaler med KI-giganter som OpenAI er en stor trussel, mener Rask Jensen. Han har størst tro på at mediekonsernet selv må ha kontroll over brukeren og få dem til å komme til sitt univers.
Siden måten vi presenterer nyheter på stadig er i utvikling, tror Rask Jensen en stor utfordring vi vil se fremover handler om tillit og forståelse for hva redaktørstyrte medier er.
Han trekker fram personaliserte forsider som et eksempel og hva som skjer når det er teknologi som bestemmer hvilke lesere som får hvilke saker.
– En viktig diskusjon vi må ha både i bransjen og hos oss, er hvordan vi sikrer at vi er modige og innovative nok, men uten at vi ødelegger for å ivareta redaktøransvaret og tydeliggjøre for brukerne at vi er redaktørstyrte medier.
Ny sjef
Til høsten kommer Alexandra Beverfjord inn som konserndirektør for innhold, produkt og teknologi i Amedia.
Det er for tidlig å si om Rask Jensens arbeidsoppgaver vil bli veldig annerledes. Han har noen forventninger til sin nye sjef:
– At hun kommer inn med kraft og gjennomføringsevne. Det er hun jo kjent for.
Når hun kommer inn, dyttes blant annet Rask Jensen ut av konsernledelsen og inn i en større, utvidet ledergruppe.
Han sier det både har fordeler og ulemper.
– Det er selvfølgelig spennende å sitte rundt bordet og diskutere de aller største overordnede utfordringene, men jeg håper jeg nå får frigjort tid til å gå enda mer inn i kjernen i det operative i jobben min. Jeg er jo et avismenneske.
Der Amedia allerede er gode på digitalisering og utvikling av lokale medier, tror han Beverfjords erfaringer med tabloide nasjonale medier vil bli bra.
– Det vil også være nyttig nå når vi har gått inn i Danmark og overtatt andre typer posisjoner enn det vi sitter på fra før av.
Må henge med
Når det gjelder kunstig intelligens, har Amedias største fokus vært på interne verktøy og hvordan arbeidshverdagen for journalister kan bedres.
På sikt tror han de vil tilby noe annet til sluttbrukerne.
– Folks forventninger flyttes jo når andre aktører leker med fortellerteknikker, historieformidling og format. Det må vi kunne henge bedre med på enn det vi har klart å gjøre til nå.
Samtidig vil forskjellige brukere konsumere forskjellige nyheter på forskjellige måter, tror han og peker på både lytting, video eller chatting med en bot. Kanskje man vil ha en historie som lyd, mens informasjon om lokaltrafikken som en kort nyhetsmelding.
– Men så må vi ikke bli en evig live tech-demo heller. Det må være en funksjonalitet der, at du må kunne få med deg nyheter.
– Det vi må være gode på er å forstå hva som faktisk gir kundeverdi, og komme oss raskt dit når det er noen som oppdager noe lurt.
Han håper samkjøringen med danske mediehus kan være en styrke.
– Så vi kan få en større teknologimuskel som raskere kan svare på forventningene fra våre lesere.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
