Kåret til årets netthode

(PRESSENS HUS): Nona delte tirsdag ut sine priser for digital journalistikk det siste året. Konferansen ville forsvare tittelen som årets farligste konferanse, og stilte også i år med konfettikanoner under prisudelingen. 

Prisen for årets Netthode gikk til leder for kunstig intelligens i iTromsø, Lars Adrian Giske.

Prisen skal gå til enkeltpersoner som har gjort en spesiell innsats for å brunge norske nettmedier videre, og personer som har løftet nett i sin egen redaksjon.

Juryen skriver om årets vinner, at det var lite som tydet på i årets nominasjoner til prisen at det var mulig å gi kåret til årets netthode uten å jobbe med KI. 

De kaller Giske en brobygger mellom journalistikk og teknologi. 

Årets vinner kastet seg tidlig ut i det med nysgjerrighet, faglighet og åpenhet - og kanskje også en nyttig filosofisk tilnærming? Med et solid forsprang på de fleste har vedkommende vist hvordan kunstig intelligens faktisk kan styrke tilliten mellom journalistikken og publikum.

Vinneren har utviklet verktøy som hjelper journalistene å finne historier – og avkle makta. Redaksjonen har sammen bygget løsninger som brukes av både kollegaer, søsteraviser og konkurrenter, stødig anført av journalistisk teft og involvering av ulike fagmiljøer. 

Det er andre år på rad at prisen for årets netthode går til iTromsø. I fjor stakk utviklingsredaktør Rune Ytreberg av med prisen. 

Prisen for beste regionale, digitale journalistikk gikk til Adresseavisen for graveprosjektet «kloakk-avsløringen». 

Juryen skriver at de viktigste historiene noen ganger finnes rett under føttene våre. 

 Gjennom datadrevet journalistikk, interaktive løsninger og en usedvanlig nysgjerrighet for det som ikke lukter av nyhetssak, har denne redaksjonen satt standarden for hvordan klassisk metode, blandet med KI og digitale fortellergrep kan gi gjennombruddsjournalistikk som vekker nasjonal oppsikt og får politiske konsekvenser.

 Juryen belønner også at prosjektet er delt med lokalaviser over hele landet. 

Prisen for beste nasjonale, digitale journalistikk gikk til TV 2 for «Siste reis»

Serien om tre persons siste dager har fått 3,5 millioner visninger. 

Juryen skriver at journalistikk på sitt beste kan være når journalister og teknologer jobber sammen og bruker avansert metoditt for å avdekke urett. 

Men det kan også være når én journalist tar med seg mobilen sin og møter mennesker på sitt mest sårbare - på vår mest brukte skjerm. For er høydeformatet forbeholdt SoMe-innhold og influensere? Må kraftfulle, dokumentaristiske historier ha lange formater og en stor produksjon for å berøre?

De beskriver prosjektet med 19 korte klipp av tre menneskers siste dager blir til digital magi. ved å kombinere superlett produksjon med radikal formattenkning.

Årets beste digitale studentarbeid gikk til Sebastian Lerpold, student ved Høgskulen i Volda

Han får prisen for å ha brukt innsyn, egen observasjon, lange reiser og konfrontasjon har prosjektet ikke bare avdekket en ny trussel for oppdrettsnæringen som er lite omtalt i norske medier.

Mediebransjen drømmer om å ansette ferske journalistspirer som er født med digitale verktøy i hånda og samtidig brenner for det gode, journalistiske håndverket. Årets Student- diplom går til nettopp et slikt prosjekt.

Prisen for årets Innovasjon gikk til Sunnmørsposten, iTromsø og Kyst og Fjord for Fiskeridatabasen

Juryen skriver at noen av de mest banebrytende journalistiske innovasjonene starter ikke med en ny idé men med gamle, uoversiktlige data.

Noen kloke hoder spurte seg om det var mulig å bygge en infrastruktur for å åpne oppenorme datamengder. Med mål om å fortelle viktige historier om økonomi, makt og miljø –hvis noen bare fant nøkkelen til dem.
Resultatet ble Fiskeridatabasen - et internt verktøy og en redaksjonell plattform som koblersammen rotete informasjon. Årets vinner viser at journalistisk innovasjon ikke alltid handlerom kunstig intelligens eller nye publiseringsmetoder,  men også om å bygge verktøy somser makta i kortene.