– Buzzordet i Schibsted for tiden er unik journalistikk

– Den mest interessante diskusjonen vi har nå, er egentlig ikke hva vi skal bruke KI til, men hva KI kommer til å gjøre med oss, sier utviklingsredaktør Jostein Larsen Østring.

Ti år fram i tid tror han mediene vil få en ekstrem konkurranse på alt som handler om informasjon, spesielt fra tekgigantene.

– Buzzordet i Schibsted for tiden er unik journalistikk, altså ting som KI ikke klarer å gjøre om ti år. Så får vi se om vi har vært strenge nok med oss selv når vi har sagt at det er disse tingene vi skal satse på, sier han fra scenen på KI- og mediedagen.

Han forteller at de skisserer flere scenarioer for hvordan teknologien vil treffe dem fremover, og hvordan de vil rigge seg.

– En av tingene vi gjør i Aftenposten, ikke så mye av hensyn til KI, men av hensyn til brukervaner generelt, er at vi satser mye hardere på lyd som distribusjonskanal for journalistikk, forteller han.

Han sikter først og fremst til podkast, dokumentarer og lydhistorier, og ikke nødvendigvis syntetisk opplesing av artikler.

– Nettavisen er som papiravisen i år 2000. Den er på sitt absolutt høyde, men skal sannsynligvis nedover. Vi satser på mer på lyd. Det gjelder også i en KI-sammenheng, for da er det menneskelig formidling som KI ikke kan.

– På et godt sted

Han deler scenen med Alexandra Beverfjord, konserndirektør for innhold, produkt og teknologi i Amedia.

Hun forteller at konsernet har tre mål om hva de ønsker å oppnå med kunstig intelligens:

• Forbedre journalistikken ved hjelp av generativ kunstig intelligens
• Hjelpe avisene til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag
• Bruke muligheter som ligger der til å bli mer økonomisk bærekraftig

– I utgangspunktet er journalistikken på et veldig godt sted nå. Lokalavisene har økt tillit. Det er en stor majoritet som ønsker å lese om lokalpolitikk i aviser. Utgangspunktet er veldig godt, sier hun, og fortsetter:

– For at man skal kunne lage enda bedre produkt, er slike verktøy viktige og gode for redaksjonene som ikke har så mange redaksjonelle medlemmer.

For å ta i bruk nye verktøy drives det med opplæring og involvering.

– Vi starter med tett dialog ut mot de ulike redaktørene på hva man skal utvikle innenfor generativ KI og hvilke verktøy som lages, forklarer hun.

Beverfjord understreker at redaktøransvaret ligger hos redaktøren – punktum.

– Så jobber vi med å tilgjengeliggjøre mest mulig ny teknologi for avisene. Det vil være ulikt hvordan de ulike redaktørene vil gå i bruk av generativ KI i sin journalistikk. Der vil man se at det er forskjellige tilnærminger til det, sier hun.

Har autonomi

Larsen Østring forteller at internt i Schibsted er det en arbeidsfordeling der teknologi og produktkapasitet går på tvers.

– Det er ganske mye Aftenposten ikke kan gjøre uten støtte fra disse ulike miljøene i Schibsted, sier han, og utdyper at det hadde blitt så dyrt at det hadde gått utover journalistikkressursene hvis hver avis skulle hatt hvert sitt miljø.

Han mener autonomien til Aftenposten er veldig sterk.

– I Aftenposten har vi egne folk som jobber med det visuelle, og vi har egne folk på datajournalistikk og designteam som kan gjøre små og større grep med produktet, forklarer han.

Schibsted innfører «pay or consent»: – Utelukker ikke lignende grep