De siste ukene har Aftenposten hatt en ny tipsboks under nyhetssaker. I tillegg til å be lesere om bilder, er det nå også lagt inn råd om varsomhet og folkeskikk når man tar bilder av ulykker.
Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen sier til Medier24 at den nye boksen kom etter at det i november ble en debatt rundt at tilskuere tar bilder ved ulykkessteder.
Etter en T-bane-ulykke på Jernbanetorget gikk innsatsleder i Brannvesenet, Knut Halvorsen, ut i flere medier og var kritisk til tilskuere som tok bilder, filmet og kommenterte.
– Da vi skrev om det, fikk vi kritikk i kommentarfeltene. Der ble det blant annet påpekt at vi oppfordrer folk til å sende inn bilder og video fra ulykker og katastrofer. Så da hadde vi en diskusjon om det, og laget denne tipsboksen som er litt mer utfyllende, sier Tveøy Strøm-Gundersen.
– Viktig
Hun er klar på at det fortsatt er et behov for at brukerne dokumenterer og sender inn.
– Vi kan ikke være overalt, så for oss er dette viktig. Og det gjelder ikke bare i Norge, men over hele verden. Krigsområder hvor vi ikke slipper inn, og steder hvor det ikke er noen journalister og fotografer. Da kan filmer og bilder fra vanlige folk være avgjørende.
Aftenpostens nye tipsboksSkjermdump: Aftenposten
– Samtidig er det fint å oppfordre folk til å ta tilstrekkelig hensyn når vi ber om video og bilder. For oss i redaktørstyrte medier ligger Vær varsom-plakaten til grunn når vi er på et skadested og tar bilder. Og så skjønner jeg at det ikke er like innarbeidet for folk som plutselig står oppi en ulykke eller katastrofe. Derfor mente vi det var viktig å ha med.
Det er ikke nytt at nødetater reagerer på fotografering på ulykkessteder.
I 2021 reagerte Norsk Redaktørforening på at Namsos Brann og Redning la ut en prototyp på et nytt skilt til trafikkdirigering på sosiale medier. På skiltet sto det «Slow speed! No photo». Redaktørforeningen mente skiltet antydet et forbud mot å ta bilder fra ulykker. Posten ble fjernet og skiltet ble justert.
– God dialog er avgjørende
Tveøy Strøm-Gundersen er klar på at vi ikke kan ha et forbud mot fotografering.
– Ta for eksempel George Floyd-saken i USA. Det fikk utrolig stor betydning at det der var mennesker som sto og dokumenterte. Det er helt grunnleggende at vi kan ta bilder for å dokumentere, og at vi kan folk kan bidra til det. Men det er også ganske grunnleggende at man skal ta nødvendige hensyn, sier hun og legger til:
– For det er ingen tvil om at det kan være en belastning for skadde personer, pårørende og nødetater at det filmes.
– Blir dette en måte å møte nødetatene på halvveien? For pressen ønsker ikke et forbud, men at man heller lærer opp leserne?
– Jeg tenker i alle fall at god dialog er ganske avgjørende hele tiden. Både mellom mediene og nødetatene, og mellom medier og folk som sender inn bilder og video, og tilskuere og nødetatene. Det er viktig å diskutere dette og lytte til de innspillene vi får.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no