Slik opplevde foreldrene Rikkes død i tekst, lyd og bilder

Foran en stor skjerm med siste utgave av A-magasinet med bilder av deres 32 år gamle datter Rikke liggende død i åpen kiste, sitter Liv og Thomas de Lange og forteller om sine erfaringer med pressen.

Hele redaksjonen er invitert til møtet. A-Magasinets redaktør Lillian Vambheim forteller om en tekstmelding fra en av de ansatte som hadde begynt å gråte da han på vei til jobben hørte podkast-serien på tre episoder. De to første er med Rikke før hun døde. Den tredje ble laget etter bisettelsen der Rikkes eldre bror, Truls, forteller. Han var også en periode syk av kreft samtidig med sin søster, men er nå friskmeldt. 

Men det var Rikke selv som ville ha oppmerksomhet om dødsdommen etter at hun hadde fått brystkreft med spredning for seks år siden. 

Journalist Helene Skjeggestad forteller:

– 15. november i fjor kom Rikke til Aftenposten fordi hun hadde en venninne som jobbet her. Hun ville fortelle sin historie fordi hun ville kjempe for sin rett til en selvbestemt avslutning av livet. Allerede samme dag gjorde vi de første opptakene til podkasten. Og om kvelden fikk jeg en tekstmelding fra Rikke hvor hun bekreftet avtalen og skrev: «Til døden skiller oss ad».

Helene Skjeggestad og Stig B. Hansen ble satt på saken for A-magasinet som journalist og fotograf. Marit Eriksdatter Gjellan og Fride Næss Nonstad fikk i oppgave å lage podkast. De fire har samarbeidet. 

– Vi ville lage tre reportasjer rundt tre stikkord: Livsgleden, den politiske kampen og etter døden, forteller Skjeggestad.

Foreldrene Liv og Thomas fikk vite at Aftenposten skulle lage en reportasje om datteren, men ikke når det skulle komme. 

Rikke ville invitere fotografen Stig hjem til foreldrene allerede julaften i fjor.

– Det ble for mye for oss så vi måtte si nei. Vi var helt nedkjørt fordi også sønnen vår, Truls, hadde kreft på den tida. I ettertid når vi nå er blitt kjent med Stig, angrer vi litt på det. Hans bilder av Rikke er enestående. Nydelige. 

Sønnen Truls var også invitert til seansen, men han hadde ikke anledning. 

– Jeg synes det er så fint og ryddig av Aftenposten å invitere familien til å fortelle litt av sin historie, sier Truls de Lange til Medier24. Han vil fortsette det politiske arbeidet på vegne av Rikke, og har blant annet fått AUF i Oslo til å vedta at selvbestemt dødshjelp bør utredes.

Rart å høre stemmen

Aftenposten har publisert til sammen tre reportasjer hvor de med tekst og bilder har fulgt Rikkes kamp gjennom det siste året. Den siste reportasjen med Rikkes dødsleie ble publisert samme dag som foreldrenes møtte Aftenpostens ledelse og redaksjon. Podkast-serien på tre episoder ble publisert dagen før.

– Det var så rart å høre stemmen til Rikke i podkasten etter at hun var død, men det var også veldig fint. Nå kan jeg kose meg med å høre stemmen hennes. 

Far Thomas de Lange befant seg alene på et kontor i Trondheim da han skulle høre podkasten. Han slokket lyset og så på solnedgangen. Han beskriver det nærmest som et sjokk å høre datteren snakke så levende så kort tid etter bisettelsen, men det gjorde godt.

– Har dere tenkt noe over hva vi gjorde riktig, spurte Vambheim.

– Ja, dette er ikke overfladisk journalistikk. Dere har også levd med Rikke over en lengre periode og engasjert dere som medmennesker. Det har vært viktig for oss, sier Liv de Lange.

– De nære samtalene med journalist og fotograf har vært viktige for meg. Vi har ulike stemmer i familien også. Å komme nært nok og samtale om det vi faktisk føler fra ulike vinkler har vært veldig viktig. Derfor var det nødvendig å bygge en god relasjon på forhånd, sier Thomas de Lange.

Fotograf Stig B. Hansen møtte Rikke mer enn 30 ganger i løpet av de siste ni månedene. Han jobbet for det meste alene. Han mener det var nødvendig. 

– Ja, jeg mener faktisk at de skrivende journalistene oftere kan la fotografen jobbe i fred. Bilder, lyd og tekst forteller ulike historier, men som helhet blir det bra resultat, sier Stig.

Han kom inn i arbeidet med den første reportasjen i mars. Og har fulgt Rikke gjennom bryllupet i juni da hun giftet seg for andre gang med irske Halaigh Wheland. Han var med i den siste fasen av dødsleiet i høst og sammen med familien da hun døde 3. oktober.

– For meg har det vært viktig å oppføre meg så godt jeg kan. At dere synes det er fint at jeg er der. Både dere og Rikke. 

Journalist Helene Skjeggestad sier at de har prøvd å være profesjonelle.

– Jeg har hatt masse samtaler med Rikke som var dønn ærlig. Jeg har en kontrakt med fullmakter fra henne. Men vi har bevisst ikke vært med i alle rom. Vi har prøvde å være profesjonelle.

Faren reagerte

Thomas de Lange sier til Medier24 at han ble satt ut da han fikk utkast til den første reportasjen i Aftenposten i mars. 

– Jeg ble helt satt ut fordi jeg ikke var med i den første versjonen. Jeg som hadde et så nært forhold til min datter. Jeg tok kontakt med Helene og da fikk jeg en av de fineste samtalene i denne prosessen. Den samtalen kunne ikke vært tatt skriftlig. Vi måtte ha en personlig prat for at vi begge skulle forstå. 

– Det ble også en av de fineste samtalene jeg har hatt, sier Helene Skjeggestad.

Nå vil familien de Lange kjempe videre for Rikkes politiske budskap for å få en utredning om selvbestemt livsavslutning. 

Våren 2025 startet Rikke de Lange og Foreningen Retten til en verdig død et felles arbeid for en lovendring som skal gi mennesker med store lidelser og kort levetid rett til å avslutte livet dersom de selv ønsker det. Arbeidet fikk navnet «Rikkes lov». 

Hun møtte politikere og holdt appell utenfor Stortinget for å overbevise flere politiske partier enn Frp og Venstre om retten til det hun kalte selvbestemt livsavslutning. Hun likte ikke begrepet «aktiv dødshjelp».

– At Rikke ikke fikk ta valget om å få slippe, er trist. Det var vondt å være vitne til at hun måtte helle i seg glass med medisiner samtidig som morfinpumpa gikk hele tiden. Rikke kjempet imot en arkaisk lovgivning fra 1902. Nå vil vi som foreldre, storebror og lillesøster føre kampen videre, sier Liv de Lange.