Fall i abo-inntektene for første gang på over ti år: Ikke lenger digitalt bærekraftig

Inntektene for Aftenposten falt fra 1,33 milliarder kroner i 2023, til 1,30 milliarder i fjor. Det er første gangen på over ti år at abonnementsinntektene synker. De sank med 3 prosent fra 1,07 milliarder til 1,04 milliarder.

Dette skyldes fall i papiropplaget, forteller sjefredaktør Trine Eilertsen til Medier24.

– Vi har høyere inntekt per abonnent på papir, og selv om antallet digitale abonnenter øker, klarer vi ikke å fylle det inntektsgapet. De digitale inntektene øker ikke raskt nok, sier hun.

Annonseinntektene fortsetter samtidig å synke, og har de siste ti årene gått fra 750 millioner kroner til å falle til under 200 millioner. Fra 2023 til 2024 falt de med 3,3 prosent.

– Fallet i inntekter er bakteppet til hvorfor vi måtte kutte kostnader i konsernet tidligere i år. Og selv om det nye trykkeriet gjør at papirkostnadene synker, og vi har kuttet årsverk, kan vi ikke ha kostnadskutt som forretningsmodell. Vi er nødt til å stabilisere og øke inntektene, sier Eilertsen.

– Har man noe å gå på i pris på abonnement?

– Vi må øke med pris og lønnsvekst. Men vi kan ikke ha kraftige økninger i pris, vi ser at folk er mer følsomme for prisøkning digitalt.

Her renner pengene inn for Schibsted-avisene - og her har de mistet mest

– Må tilpasse oss brukerne

Eilertsen mener de heller på satse på produktpakker.

– Slik at de som er ivrige og bruker mye av vårt innhold, skal få lov til med, mens vi kan ha grunnpakker.

Hun legger til at de tidligere i år lanserte et lavprisabonnement for de under 30 år.

– Vi ser at dette er populært blant unge som ikke har like sterk økonomi, men som da får mulighet til å bruke innholdet.

Eilertsen er likevel klar på at de ikke kan ha lavpris som forretningsmodell heller.

– Men vi må tilpasse oss brukerne.

Selv om antallet papirabonnenter synker, øker Aftenposten digitalt.

– Det er stabile tall. Men inntektene vil forsette å synke hvis antallet totale abonnenter er stabilt. Heldigvis ser vi at vi vokser, og spesielt det siste halve året.

Avisen endte med et driftsresultat på 140,1 millioner kroner, opp fra 122,4 millioner året før. Kostnadene sank fra 1,25 milliarder, til 1,20 milliarder. I regnskapet kommer det frem at 113 millioner er gitt i konsernbidrag, hvorav mesteparten gikk til Schibed Media Products & Technology.

Schibsted-aviser ga nær 170 millioner i konsernbidrag: Her har pengene havnet

Ikke lenger digitalt bærekraftig 

I 2022 meldte daværende konsernsjef Kristin Skogen Lund at avisene i Schibsted var digitalt bærekraftige og at hvis papiravisen ble lagt ned, ville de fremdeles gått i overskudd.

Eilertsen forteller at Aftenposten ikke lenger var digitalt bærekraftig i 2024.

– Og det var også grunnen til at vi måtte kutte kostnader. Men vi er på vei tilbake mot å være digitalt bærekraftige, sier hun.

En annen overraskende endring i inntektene er at for første gang på over ti år er det vekst i løssalgsinntektene. De økte fra 57 millioner til 62,5 millioner, tilsvarende 9,6 prosent.

– Hvem skulle trodd det, sier Eilertsen og legger til:

– Det er nok en del av de som har sagt opp papirabonnementet som kjøper avisen i ny og ne. I tillegg har Aftenposten Junior hatt økning i løssalget, sier hun.