Monster-sjefen: – TV-produksjon er en lavmarginbransje

– Produksjonsbransjen kan føle at vi er nederst på rangstigen. Distributørene og annonsørene får den største delen av kaken, og så sitter vi igjen med risikoen, sier administrerende direktør Agnete Thuland i produksjonsselskapet Monster til Medier24.

I februar tok hun over som daglig leder etter Eva Rolland Korshamn, som de siste årene har ledet selskapet gjennom omfattende omstilling og organisatoriske endringer.

Da Thuland kom inn døren, møtte hun et selskap som allerede var betydelig slanket.

– Det er mye som har skjedd med Monster de siste årene. Det har vært nedbemanning, vi har lagt ned podkastavdelingen, og dramasatsingen ble flyttet til et søsterselskap. Det ble gjort før min tid, sier hun.

I sitt 25. år har selskapet nå 46 fast ansatte.

– Fra jeg begynte i februar vil jeg si at selskapet er på et godt sted. Vi har økonomiske etterdønninger fra tidligere nedbemanninger, men vi er godt rigget, har sterk kompetanse i huset og veldig god tro på veien videre, sier Thuland.

– Det går akkurat rundt

Den nye Monster-sjefen beskriver et marked som har blitt langt tøffere enn for få år siden.

– Det er større krav til hva vi skal levere, dokumentasjon og tilleggsleveranser. Det er åpenbart større krav, og som oftest må det skje innenfor de samme pengene eller mindre enn før, sier hun.

Hun mener dette legger press på en bransje som allerede opererer med små marginer.

– Vi klarer i hvert fall ikke å tjene noen særlig mer penger enn at det akkurat går rundt. Sånn er det nok for de fleste produksjonsselskapene, sier Thuland.

Hun legger ikke skjul på at lønnsomheten er begrenset for Monster.

– TV-produksjon er lavmargin. Eierne våre blir ikke særlig rike av å investere i oss, sier hun.

Likevel mener hun det blir feil å beskrive situasjonen som en krise.

– Gullalderen er over. Men om det er en krise, vil jeg ikke si, sier Thuland.

– Det er alfa og omega

Monster står bak en rekke programmer for norske TV-kanaler og strømmetjenester, blant annet NRK-programmet «A-laget».

Tidligere har NRK opplyst at 53 prosent av det frie TV-budsjettet går til eksterne produsenter. Thuland mener NRK bør legge ut mer av underholdningsproduksjonen til de eksterne produksjonsmiljøene.

– Det er kjempeviktig. Det er alfa og omega at NRK bestiller nok ute, sier hun.

– Jeg synes NRK kan holde seg mest til å drive med det de er gode på som nyheter og sport, samme med å distribuere innhold. Jeg synes de kan overlate innholdsproduksjon til oss og bestille det fra produksjonsbransjen, sier Thuland. 

– Man blir færre

Kunstig intelligens er i ferd med å påvirke TV-produksjonsmiljøet også hos Monster.

Foreløpig brukes teknologien hovedsakelig til arbeidsflyt, transkribering og andre administrative oppgaver, men Thuland tror utviklingen vil få større konsekvenser på sikt.

– Det er nok mye mulig at man blir færre, på godt og vondt, sier hun.

Samtidig tror hun ikke teknologien vil erstatte det kreative arbeidet som ligger bak de store TV-suksessene.

– For å lage godt innhold trenger vi noen kloke hoder. Det er jeg sikker på. Kreativiteten får de aldri ta fra oss, sier Thuland.

Reagerer på «cowboybransje»-stempel

De siste årene har det kommet på plass flere tariffavtaler i TV-produksjonsbransjen. Thuland mener det er viktig med ordnede forhold i bransjen, og sier Monster ønsker et godt samarbeid med fagforeningene.

Hun reagerer imidlertid på beskrivelser av produksjonsmiljøene som en «cowboybransje».

– Når NJ sier at vi er en cowboybransje, så kjenner jeg meg ikke igjen. Da blir jeg lei meg, for vi jobber veldig hardt for å ha gode forhold her, og det har jeg jobbet med i 20 år, sier hun.

Hun understreker at produksjonsselskapene og fagforeningene i stor grad samarbeider godt.

– Vi vil det samme. Samtidig er vi prosjektstyrte. Har vi ikke prosjekter, så har vi heller ingen jobber. Det er også forklaringen på at vi ikke kan ha flere fast ansatte enn det vi klarer å håndtere, sier Thuland.