Alexandra Beverfjord, ansvarlig redaktør i Nettavisen og konserndirektør for innhold, produkt og teknologi i Amedia.
Foto: Kristine Sterud
MENINGER:
Baklengs inn i fremtiden
«Arbeiderpartiet fører en mediepolitikk som gir kunstig åndedrett til aviser som ikke digitaliserer seg – og sender momskrav til de som gjør det», skriver Alexandra Beverfjord.
Innlegget ble først publisert i Nettavisen.
Norsk mediepolitikk er et underlig skue. Hvert år sendes millioner i produksjonstilskudd til de samme nasjonale titlene, etter kriterier som er skrevet for en bransje som knapt lenger eksisterer i den formen.
I 2023 fjernet regjeringen det plattformnøytrale momsfritaket, til store protester. Det ble kalt et arbeidsuhell. Konsekvensen ble nedbemanning i TV 2.
Norske aviser har i dag momsfritak på tekst, men tvinges til å betale avgift hvis de satser for mye på video og podkast, to av de raskest voksende kanalene for å konsumere nyheter. Forstå det den som kan.
Skal norske digitale aviser treffe neste generasjon brukere, er det en selvfølge at de må flytte mer av innholdet over på nye formater. Det er en del av digitaliseringen av journalistikken.
Et bredt stortingsflertall har allerede bedt regjeringen utrede et nytt plattformnøytralt fritak. Medietilsynet peker i samme retning. Men Arbeiderpartiet kjører på.
Var dette lovgivers intensjon?
VGs sjefredaktør Gard Steiro påpeker det store paradokset i en kronikk i Aftenposten i dag:
Skatteetaten har utviklet en tolkningsmodell der byråkrater nå måler lesetid mot spilletid på video. Satser redaksjonen på program, podkast eller direktesendinger, risikerer den å bli momspliktig.
PDF-utgaver av papiraviser er fritatt. Kryssord er fritatt. Horoskoper er fritatt. En direktesendt debatt eller en direktesendt fotballkamp med bygdas favorittlag derimot, er momspliktig for din avis. Var dette lovgivers intensjon? Neppe.
Det er lett å si seg enig i Steiros argumentasjon: Dagens byråkratiske praksis er mildt sagt utfordrende.
Kampen mot tech-gigantene Google og Meta
I tillegg er det et paradoks at bare stoff bak betalingsmur teller positivt i Skatteetatens momsregnskap. I praksis kan dette få aviser til å legge flere nyhetsartikler bak betalingsløsninger, noe som gir negative konsekvenser for særlig unge lesere som mister tilgang til redaktørstyrt innhold.
Norske annonsekroner går til Google, Meta, Snapchat og TikTok.
NRK får gjøre hva de vil på alle plattformer, både med mediemyndighetenes velsignelse og full finansiering. Resten av de norske redaksjonene kjemper mot globale plattformer med algoritmer uten innsyn og kontroll.
De store plattformene har ubegrensede ressurser og unndrar seg ansvar for innholdet de distribuerer. Svaret fra norsk forvaltning er å straffe de norske avisene som faktisk prøver å hevde seg i den kampen.
Krav om harmonisering med medieansvarsloven
For å sikre forutsigbarhet må definisjonen av «avis» i merverdiavgiftsforskriften snarest harmoniseres med medieansvarsloven.
Det er redaktørens privilegium å redigere en avis. Og selvsagt bør ikke nettaviser straffes for å gi plass til mer lyd og levende bilder.
Det blir å gå baklengs inn i fremtiden.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
