Norsk mediebransje må kjempe for at politiske festtaler etterleves med et lovverk som sikrer vilkårene for frie og uavhengige medier. Det er mye å ta tak i.
Schibsted investerer mange titalls millioner på bikinirealityserien Love Island. Amedia kjøper fotball for minst like mange millioner. Når sport og underholdning blandes med nyheter, betaler brukeren null kroner moms for å konsumere innholdet på konsernenes plattformer.
Å insistere på at denne praksisen er i tråd med myndighetenes intensjon – eller innenfor dagens regelverk – er i beste fall rampete. I verste fall svekker det legitimiteten til ellers svært gode argumenter for momsfritak for nyhetstjenester.
VG-sjef Gard Steiro holder fanen høyt for redaktørstyrte medier i sin kronikk onsdag. Han har mange gode poenger.
Og han har rett i at dagens politikk og praksis ikke henger verken sammen eller på greip.
Men det svekker seriøse mediers sak, når han blir barnslig i retorikken og cherry-picker egen tolkning av intensjon som det passer ham.
Det er jo helt soleklart at det avgiftsfrie innholdet må kunne kvantifiseres på et vis. I motsatt fall kan mobilspill, mykporno og musikk selges uten moms, hvis det bare følger med en nyhetsartikkel.
Steiro kunne, i stedet for å raljere over byråkrater på et kontor i Bærum, foreslått hvordan regelverket kan utformes slik at det fungerer i praksis.
Han kunne sagt at det kanskje er helt nødvendig at underholdningstilbudet er bredt for å sikre den oppslutningen mediehusene trenger for å lokke ungdommen til å bli nyhetskonsumenter. Han kunne forklart at uten «Ikke lov å le på hytta», hadde VG+ hatt langt færre abonnenter i den målgruppa som er vanskelig å nå utelukkende med nyheter. Han kunne lånt noen av argumentene NRK bruker når de snakker om å samle folket.
Men når han mener at skattebyråkratenes tellemetoder ikke er i tråd med Stortingets intensjon, er det fristende å kontre med at myndighetene neppe så for seg at momsfritaket skal tilfredstille småkåte tenåringers behov for bikinireality.
Og dette er kjernen i saken. Politikken og lovgivningen må sørge for at intensjonen blir ivaretatt i dag, og i en fremtid vi ikke helt ser for oss hvordan vil bli for mediebransjen. At nyhetsformidlingen foregår på flere plattformer, er gammelt nytt. Å argumentere med at aviser har pleid å ha både kryssord og feature-stoff står seg heller ikke i dag, verken for medier eller myndigheter.
Politikken må være fremtidsrettet.
Er det nyhetsformidlingen som skal ha momsfritak, må man også akseptere at det stilles krav til hva nyhetsformidling faktisk er. Og mediene må kanskje også akseptere at innhold som ikke havner i nyhets-kategorien, er avgiftspliktig.
Et av de største problemene for mediehusene er at de opplever at det er vanskelig å få klare svar fra myndighetene. Skatteetaten har veiledningsplikt, men legger i praksis ansvaret for fortolkningen over på mediehusene.
Medier24 har også prøvd å få en forklaring på hvordan etaten mener mediene skal forstå regelverket, enten på bakgrunn eller til publisering, uten hell. Jeg tipper Telia, som gikk på en 233 millioners momssmell, heller ikke er overbegeistret over at de fulgte de rådene de fikk i veiledningsmøtene med Skatteetaten. Mediebedriftenes landsforening ba for flere måneder siden om et møte med Finansdepartementet på vegne av sine medlemmer. Det møtet har fortsatt ikke funnet sted.
Jeg skjønner at Gard er sinna på Arbeiderpartiet. Jeg skjønner at revidert statsbudsjett var en skuffelse for bransjen som hadde et lite håp om å bli hørt.
Men når VG-sjefens sinnakronikk ikke evner å formidle alle de kloke tankene han har om bransjen og framtiden, men lett kan leses som et utspill for å karre til seg mer av fellesskapets midler, er det ingen i bransjen som vinner.
Selv om alle heier på ham.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
