Svein Tore Bergestuen driver blant annet den mediekritiske podkasten «Tut og Mediekjør», sammen med Eva Sannum.

MENINGER:

Rapporten som frikjenner NRK – og overser problemet

«NRK bør utfylle markedet, ikke primært konkurrere med det. Den nye rapporten er for nærsynt – og gir et for svakt grunnlag for å styre utviklingen av NRKs rolle de neste årene», skriver Svein Tore Bergestuen.

Publisert

For ordens skyld: Svein Tore Bergestuen er rådgiver for TV 2 gjennom Sannum & Bergestuen.

Med nærsynt mener jeg at analysen først og fremst vurderer målbare effekter i dag, og i mindre grad hvordan et omfattende gratis tilbud påvirker muligheten til å finansiere journalistikk over tid.

Den nye rapporten som Medietilsynet har laget, gjør ikke denne spenningen mindre. I beste fall gir den et begrenset bilde av konkurransen i markedet.

For allmennkringkasterens brede satsing på gratis nyhetsinnhold vil over tid påvirke grunnlaget for kommersiell finansiering – på en måte analysen i liten grad fanger opp.

Når størrelse blir målestokk

I et essay i Morgenbladet advarte jeg mot en utvikling i NRK som har pågått over tid. Nemlig at kringkasteren i stadig større grad har gjort størrelse til viktigste målestokk for legitimitet. Det har ført til at de har nærmet seg en mer kommersiell tenkning i hele sin virksomhet.

Det er klart NRK må være store for å være viktige. Og det er heller ikke slik at det er bare NRK som tar etter andre. Utviklingen i formater og historiefortelling går på tvers av redaksjoner. 

Det ligger også i allmennkringkasteroppdraget at NRK skal være brede, nå hele befolkningen og være til stede der publikum faktisk er. Men med sin kraft og sin bredde skal de utfylle markedet, ikke primært konkurrere med det. Den forpliktelsen ligger både i NRK-plakaten og i begrunnelsen for finansieringen.

Likevel konkluderer rapporten med at NRKs digitale handlingsrom bør videreføres, fordi man ikke finner store eller vesentlige negative konkurransevirkninger i det nasjonale nyhetsmarkedet på nett.

Det er en høy terskel. Spørsmålet er om den er riktig.

Hva måler egentlig rapporten?

Analysen tar i hovedsak utgangspunkt i om publikum oppfatter NRK og kommersielle medier som direkte substitutter, og om dette påvirker etterspørselen etter betalt innhold. Det gir et presist, men samtidig begrenset bilde av konkurransen i markedet.

En slik tilnærming fanger først og fremst opp målbare utslag i bruk og betalingsvilje. Den gir derfor et presist bilde av direkte konkurranse, men et mer begrenset bilde av hvordan markedet utvikler seg over tid.

Spørsmålet er ikke bare om NRK erstatter enkeltartikler fra kommersielle medier, men hvordan et stort gratis tilbud påvirker publikums forventninger og betalingsvilje på lengre sikt – og dermed også hvilke insentiver som finnes for å investere i journalistikk.

Markedet formes over tid

Rapporten peker selv på at økt betydning av brukerbetaling gjør kommersielle medier mer sårbare for gratisalternativer. Likevel tillegges ikke denne innsikten avgjørende vekt i vurderingen av NRKs samlede markedseffekt.

Når NRK samtidig satser tungt på bredt, tekstbasert nyhetsinnhold, realityprogrammer på TV, lange flate-formater på radio, og podkast – altså flere av de samme produktene som finansierer kommersiell journalistikk – påvirker det ikke nødvendigvis konkurransen på en måte som er lett å måle i dag. Men det påvirker like fullt de forretningsmodellene som allerede er under press.

Hvis NRK skal bredde ut og utfylle markedet, holder det derfor ikke å vise til at de “bidrar til mangfold” gjennom en noe annen innholdsprofil. Problemet er at innholdet og tjenestene langt på vei overlapper med de produktene som bærer økonomien i resten av bransjen.

Det er der konflikten nå ligger.

Hvis “utfylle” skal bety noe, må det også innebære tydelige prioriteringer, også bort fra deler av de formatene som utgjør selve inntektsgrunnlaget for kommersiell journalistikk.

Aftenposten peker på langformatet. Amedia på det brede, gratis teksttilbudet. Aller og Schibsted på den samlede bredden i satsingen.

Det er ikke tilfeldige innvendinger. Det er områder der betalingsviljen faktisk finnes, og dermed områder som er avgjørende for å finansiere journalistikk utenfor NRK.

Ansvar og styringssignaler

Og det bringer oss til kjernen: NRKs bidrag til mangfold avgjøres ikke av hva de ønsker å være, men av hvilke prioriteringer de faktisk gjør – og hvilke rammer de blir gitt.

NRK utnytter i stor grad det handlingsrommet de er gitt. Spørsmålet er derfor om styringssignalene og analysene som ligger til grunn, er tilstrekkelige til å håndtere utviklingen i markedet.

I et marked der finansieringen av journalistikk i økende grad er avhengig av brukerbetaling, blir ikke bare direkte konkurranse mellom enkeltartikler avgjørende, men også hvordan det totale gratis tilbudet påvirker publikums betalingsvilje.

Derfor er det ikke tilstrekkelig å videreføre dagens handlingsrom uten en tydeligere diskusjon om hvor grensene faktisk bør gå.

Et sterkt NRK forutsetter et sterkt kommersielt mediemangfold ved siden av.

Rapporten gir et solid svar på om NRK fortrenger kommersielle medier i en snever, målbar forstand. Den gir et svakere svar på hvordan NRK påvirker markedets utvikling over tid.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS