Schibsted tukler med lesernes personvern

Nylig annonserte Schibsted at de innfører forretningsmodellen «pay or ok». Det betyr at du som er avisabonnenter må betale mer for at Schibsted ikke skal bruke personopplysningene dine til å utsette deg for personifisert og målrettet reklame. Forretningsmodellen betyr at de temaene du leser om i en Schibstedavis, vil begynne å følge deg rundt på internett i form av reklame spesialtilpasset til deg som enkeltperson for å være mest mulig effektiv.

Kritisk: – Schibsted og Meta vet godt at de fleste ikke vil betale

«Pay or okay» er den samme forretningsmodellen som Meta innførte for noen år siden for å fortsette å drive atferdsbasert markedsføring. Dette etter at EU-domstolen hadde bestemt at selskapet måtte spørre brukerne om samtykke for å kunne bruke personopplysninger til personifisert reklame. Forretningsmodellen er så kontroversiell at Forbrukerrådet har klagd inn Meta til det irske datatilsynet for brudd på GDPR og EU-kommisjonen har funnet at Meta bryter Digital Markets Act. 

Fra overvåkingskapitalisme til drittifisering

Forretningsmodellen «pay or ok» inngår i det som filosof, sosialpsykolog og Harvard-professor Shoshana Zuboff kaller overvåkingskapitalismen. Du har kanskje hørt at hvis du ikke betaler for et digitalt produkt, er det du som er produktet? 

Det mer presise er at din digitale aktivitet er råmaterialet som brukes til å lage det egentlige produktet: anbefalingsalgoritmene bak reklamen. Dette produktet selges så til de egentlige kundene: virksomhetene som betaler for reklamen. 

Det er mange problemer med denne forretningsmodellen. Jeg personlig synes det er et demokratisk problem at personopplysninger om det jeg leser skal selges for kommersielle formål. Hva hindrer Schibsted i å selge disse opplysningene for profitt til noen som ønsker å påvirke hva jeg stemmer slik som Meta har gjort? Ikke egentlig mer enn at de sier at de ikke skal gjøre det. Og det kan endre seg i fremtiden hvis de ser at de tjener mer på personopplysningene våre, enn de gjør på å selge avis. 

Og her kommer vi til det andre problemet: når denne typen forretningsmodeller blir brukt, skiftes insentivet fra å lage gode digitale produkter (her: avis) til å samle inn stadig flere personopplysninger for å utvikle mer presise anbefalingsalgoritmer. Dette fenomenet kalles drittifisering, og er den mekanismen som forklarer hvorfor «ingen» digitale produkter er nyttige lenger. Akkurat dette burde uroe journalister og alle andre som er interessert i at vi skal fortsette å ha en uavhengig og dyktig fjerde statsmakt. 

Må du betale for at personvernet ditt skal respekteres, har du mistet retten til personvern

Akkurat som Meta, gjemmer Schibsted seg bak at vi som abonnementer har «samtykket» til personifisert reklame. For hvis vi ikke betaler det ekstra beløpet på 39 kr i måneden (i tillegg til det vi allerede betaler for abonnementet), anser de at vi har «samtykket». 

Schibsted får kritikk for ny modell: – Vi har alltid vært «first movers»

Problemet med dette i personvernsammenheng, er at det ikke er et frivillig samtykke. For at et samtykke skal være gyldig, må det være frivillig. Det betyr at de alternativene som du bes velge mellom, må være likeverdige. At det skal være like lett å velge mellom de ulike alternativene. 

Når Schibsted putter en betalingsmur foran det mest personvernvennlige alternativet, er det ikke frivillig. Da blir personvern noe som er forbeholdt de som kan betale for det. Og hvis du må betale for at personvernet ditt skal respekteres, har du mistet retten til personvern.
———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Kristiserer Schibsteds personvern-betaling: – Har mottatt mange reaksjoner