– Vi mener Schibsteds «ja-eller-betal»-løsning bryter med kravene til fritt, spesifikt, informert og utvetydig samtykke i personopplysningsloven, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet til Medier24 og fortsetter.
– Deling av personopplysninger for markedsføring med tredjeparter er forbundet med stor risiko, noe blant annet våre rapporter og undersøkelser har vist.
«Schibsted annonsevalg» ble rullet ut i Sverige 24. mars, og i Norge planlegges utrulling før sommeren. Som første norske mediekonsern tvinger de brukerne til å velge mellom å betale, eller samtykke til sporing og bruk av data til personaliserte annonser. De er forberedt på både kritikk og reaksjoner.
Kan spre seg
Forbrukerrådet har tidligere klaget inn Metas samtykkeløsning. Den er ikke er i tråd med EUs konkurranseregler, Digital Markets Act, personvernforordningen eller markedsføringsloven, ifølge en ny studie fra den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC.
– Vi har forståelse for at mediebransjen er under press i kampen om annonseinntekter. Dette skal uansett ikke gå på bekostning av folks rett til personvern, sier Myrstad.
– Schibsted og Meta vet godt at de fleste ikke vil betale, og derfor ender med å takke ja. Samtidig er det nesten umulig å forstå og forutse hvordan data om deg faktisk brukes. Velger du likevel å betale, kan det bli dyrt – særlig hvis denne typen løsninger sprer seg, noe de fort kan gjøre.
Forbrukerrådet mener tilsynsmyndighetene bør slå tydelig fast at «grunnleggende rettigheter ikke er til salgs».
– Reelt valg
Schibsted forstår at det stilles spørsmål, men er uenige i flere av premissene i kritikken. De mener løsningen «gir et reelt valg».
– Brukerne kan enten samtykke til bruk av data til personaliserte annonser eller betale for å unngå dette. Betalingsalternativet er nettopp etablert for dem som ikke ønsker slik databruk, sier kommunikasjonssjef Bjørn-Martin Bache Nordby.
Grepet er nødvendig for å sikre finansieringen av journalistikken og alternativet er ifølge Schibsted å øke prisene på abonnement, eller redusere det åpne journalistiske tilbudet.
Schibsted deler ikke oppfatningen av at løsningen svekker grunnleggende rettigheter og sier det er viktig for dem at brukernes rettigheter ivaretas og at løsningen er vurdert opp mot gjeldende regelverk.
Bache Norby peker på at flere mediehus i Europa har innført løsningen og at området er i utvikling. De følger nøye med på arbeidet til tilsynsmyndighetene og eventuelle avklaringer.
Han understreker at løsningen ikke innebærer nye typer datainnsamling, men hvordan samtykke innhentes og brukerne får informasjon om hva de samtykker til.
Inntektsfall
Schibsted mener deres redaktørstyrte medier ikke kan sammenlignes med de globale plattformene som Meta, som i all hovedsak er drevet av å maksimere kommersiell verdi av brukerdata og domineres av brukerskapt innhold.
– Schibsted samler ikke inn og kombinerer data på tvers av internett slik globale plattformer gjør. Dataene vi samler inn brukes innenfor tydelige rammer, med klare begrensninger for hvordan de kan brukes og deles, og med formål å finansiere og videreutvikle uavhengig journalistikk.
Schibsted har tidligere anslått at strengere krav til innhenting av samtykke – uten innføring av den ny modellen – kan gi et årlig inntektsfall på 400-500 millioner kroner. Flere av de andre større spillerne i Norge har fortalt til Medier24 at de følger med på Schibsteds valg med interesse.
Datatilsynet har gitt uttrykk for bekymring og har bedt Schibsted vente med innføring av modellen til en ny veileder fra det europeiske personvernrådet er klar. I Sverige har Konsumentverket mottatt 19 klager på løsningen.
Meta er blitt forelagt kritikken fra Myrstad, men har ikke besvart Medier24s henvendelse.
