Amedia tester ut vibbekoding: – Vi er i en læringsfase

Amedia tester økt bruk av kunstig intelligens og vibbekoding i produkt- og teknologimiljøet, forteller konserndirektør for produkt og teknologi, Alexandra Beverfjord.

– Vi er i en læringsfase der vi tester dette ganske kontrollert. Det er viktig å få tidlig innsikt i hvordan verktøyene fungerer og hvordan våre utviklere bruker dem best, sier hun.

Beverfjord mener kunstig intelligens vil påvirke store deler av mediebransjen, både innen produktutvikling, teknologi, journalistikk og forretningsområder.

For produkt- og teknologimiljøene handler det om å kunne lage bedre produkter raskere. Samtidig understreker hun at det innebærer risiko.

– Vi er nødt til å jobbe med hvordan vi kan utnytte det og gjøre det på en bra måte, men samtidig også gjøre det sånn at vi er helt sikre på det vi gjør, og at vi også tar høyde for at det er feil som oppstår når du bruker KI, sier hun.

Omfattende produkt

Beverfjord mener mediebransjen må ta i bruk teknologien for å holde følge med andre, som big tech – men på en trygg måte.

Hun sammenligner kompleksiteten og forventningene til en nettavis med større aktører som Netflix, Slack og Spotify. Fordelen til de større, mener hun, er at de gjerne har færre format å fokusere på.

– Vi som jobber med produkt og og teknologi for aviser må levere på ekstremt mange behov, sier hun og ramser opp:

• Moderne og fleksibel nyhetsside

• E-avis

• Mulighet for opplesing av artikler

• Podkast-integrasjon

• Scrolleformat

• Videospiller

– Og brukeropplevelsen skal være god som big tech.

Blir ikke prioritert

Beverfjord trekker fram Bergensavisen som et miljø som er langt framme når det kommer til vibbekoding, og som er verdt å ta vare på.

– Det er miljøer som er interessert og ønsker å utforske. Da er det ting som gjøres i dialog med produkt- og teknologimiljøet som er kjempebra. Å understøtte den type initiativ ute i redaksjonene er absolutt bra, sier hun.

Hun understreker at journalistikk og koding er to forskjellige disipliner.

– Men når man har begrensede ressurser, kan verktøy som KI gi høyere kvalitet på prosjekter vi normalt ikke ville gjort. Det er redaksjoner som ser behov og lager løsninger selv. Det handler ikke nødvendigvis om kodinga i seg selv, men om å møte behov.

Selv bruker hun Claude daglig, men har ikke tatt i bruk vibbekoding, og er ikke prioritert inn i testgruppa til Amedia. 

– Jeg tror helt ærlig at det er andre i den avdelingen som klarer å utnytte det bedre enn meg og klarer å teste bedre enn meg, sier hun og føyer til:

– En utvikler vil klare å utnytte dette på en helt annen måte enn en ikke-utvikler. Men det har utvilsomt også verdi at flere kan vibbekode i fremtiden.

Slik sparer Bergensavisen både tid og penger med egne verktøy