Bergensavisen sparer tid og penger med egne verktøy

Bergensavisen har det siste halve året utviklet flere egne verktøy ved hjelp av vibbekoding, som er å kode ved hjelp av vanlig språk og kunstig intelligens.

Avisens KI-leder Mads Trellevik slår et slag for vibbekoding.

– Vibbekoding høres ut som en negativ ting, men det har gjort mulighsetesrommet større, sier han.

Trellevik har jobbet i flere år i avisen, og kom fra rollen som vaktsjef. Han har ingen bakgrunn som utvikler, men omtaler seg som en teknologisk McGyver.

Kom med liste

– Fremfor å være en utvikler som skal forstå hvordan en redaksjon fungerer, brukte jeg journalistisk erfaring og lærte meg det som måtte gjøres av de tekniske tingene, forteller han.

Før han begynte i rollen laget de en plan for hvordan han skulle komme i gang.

– Jeg kom med en liste over ting jeg har irritert meg over, som verken tredjepartsselskaper eller konsern har hatt noe umiddelbart svar på.

Et konkret eksempel er et verktøy som lager bildeposter til sosiale medier. Her har de et moderat anslag at de kan spare 167 timer i året.

En intern beregning viser at BA alene vil spare et sted mellom 100.000 og 150.000 kroner i årlige lisenser med verktøyene som allerede er tatt i bruk.

– Hovedpoenget er ikke summene, men opplevd besparelse både økonomisk og ressursmessig, sier han.

Da begynte ballen og rulle, og siden har verktøykassen blitt større, med funksjoner som bildesladding, telefonkatalog, filkonverterer og videoredigering, for å nevne noe.

Konseptet er å lage verktøy som gir dem akkurat de funksjonene de trenger, og ikke mer.

– Det skal være intuitivt, og det må være trygt, sier han.

– Det har vært såpass stor suksess at majoriteten av disse verktøyene er ting som Amedia også skal tilgjengeliggjøre for resten av avisene.

Trellevik mener de ulike verktøyene og tilnærmingen til kunstig intelligens gjør BA bedre stilt i nyhetskampen. Han opplever at redaksjonen har fått et ekstra gir.

Vil fortsatt være varsom

Han mener det er dumt hvis medier ikke anerkjenner mulighetene som ligger i særlig kunstig intelligens som helhet og vibbekoding.

– Jeg synes det er eksemplarisk at Dagbladet går ut og sier at dette har de troen på, sier han og viser til at avisen har åpnet opp for vibbekoding blant sine journalister.

Samtidig mener han mediebransjen fortsatt må være varsom med å vende for mye kunstig intelligens ut mot leserne.

– Personlig tror jeg at vi gjerne kan jobbe og utnytte mulighetene det gir, men vi må beholde identiteten til journalistene våre. Det må ikke se for blankpolert ut. Det må være noe sjel i det, kommenterer han.

Han er for eksperimentering, men understreker at journalister må verne om sin troverdighet.

– Jeg er generelt positiv. Jeg tror at hvis vi bruker tilnærmingen vi har som journalister og jobber med dette som en ny teknologisk utvikling, så bør det helst gå bra.

Dagbladet lager ny avdeling