«Nå gir vi alle i Aller Media og Dagbladet muligheten til å bygge sine egne verktøy med KI», skriver KI Lead i Dagbladet, Sondre Rahm, på LinkedIn onsdag.
Han er selv en ivrig tilhenger av «vibe koding», og har vært med på å lage flere redaksjonelle verktøy for Dagbladet. Før jul tilgjengeliggjorde de verktøyet Replit for de ansatte.
– Nå har kunstig intelligens fjernet den tekniske barrieren, noe som gjør det mulig for de som kjenner problemene best å fikse dem selv, sier Rahm til Medier24.
Han forteller at de er i en pilotfase med et tosifret antall brukere, som stadig vokser i størrelse.
Flere verktøy
Rahm forteller at det siste året har ansatte på tvers av avdelinger brukt KI-koding til å løse utfordringer. Han trekker blant annet fram sitt eget verktøy som oppsummerer podkaster, som i dag blir brukt av flere på tvers av konsernet.
Han drar opp andre eksempler:
Reiseekspert Odd Roar Lange i DinSide er ingen teknolog, men har «snakket» frem en SEO-tracker for å lage enda mer treffsikker og relevant reisejournalistikk.Foto: Privat
I tillegg har Dagbladet-redaksjonen brukt KI til å hente ut sju millioner ord fra et enormt datasett med tusenvis av fotografier.
Rahms favoritteksempel er KI-sjef Eugene Larans Netflix-løsning fra 2025 i forbindelse med dokumentaren om Märtha og Durek.
Han tegner scenarioet:
– Normalt får vi se filmer i god tid, men denne gangen uteble forhåndsvisningen. For en nyhetsdestinasjon som Dagbladet skapte det hodebry: Hvordan vinner vi nyhetskampen hvis alle får tilgang nøyaktig samtidig?
Løsningen ble å få et KI-verktøy til å kode en Chrome-plugin som kunne få tak i undertekstene fra filmen kort tid etter at den ble sluppet.
– Målet var å ha hele manuset søkbart umiddelbart, mens konkurrentene fortsatt satt med Fanta Exotic og popcorn i hånden og så dokumentaren på gamlemåten, forteller han.
– Eugene fikk kodet en velfungerende plugin på rekordtid. Men i samme sekund som verktøyet var ferdig, tikket mailen fra Netflix inn med lenke til førvisning.
Selv om verktøyet ble «unødvendig» før bruk, mener Rahm at det er et eksempel på hvordan utviklere eller eksterne selskap ikke trenger å bli koblet på for å lage et verktøy som kanskje bare skal brukes én gang.
– Med KI var ideen gjennomførbar. Eugene risikerte bare den lille tiden han brukte på å sette KI-agenten i gang. Med KI-koding kan man unne seg å lage såkalt «disposable software» - programvare til engangsbruk. Det er rått, sier han.
Skal fortsatt ha utviklere
Han mener at å åpne opp for å lage egne verktøy handler om å validere ideer raskt før utviklerne tar over, samt at det er mulig å løse de mange mindre problemene som tidligere ikke hadde nådd opp i en travel utviklingskø.
– Nå kan alle kode, og norsk er blitt det kule kodespråket. Vi demokratiserer innovasjonskraften i konsernet, og jeg forstår ikke at ikke alle andre mediehus gjør dette. Jeg mener dette er en no-brainer, sier han.
Utviklere skal de fortsatt ha. Det er tech-avdelingen i Aller Media Nordic som har lagt til rette for piloten og betaler lisensene, forteller Rahm.
– KI-koding gjør at vi endelig får løst småoppgavene som ellers ville blitt stående i kø. Samtidig fungerer det som en effektiv sil: Vi tester en idé selv, og hvis prototypen beviser sin verdi, kan de profesjonelle utviklerne ta over for å bygge en skalerbar versjon, forklarer han, og gir et lite frempek:
– Selv om jeg skal være forsiktig med å avsløre kommende redaksjonelle grep, tror jeg verken Hagbart Berner snur seg i graven eller at jeg får buksevann av Mads Andersen om jeg røper at Dagbladet planlegger å være fryktelig gode på fotball-VM til sommeren.
