Dagbladets AI Lead «vibe koder» verktøy for journalister

I Dagbladets redaksjon er det Eugene Laran og Sondre Rahm som er kontaktpersonene for kunstig intelligens.

Medier24 møter Rahm, som stiller i «Learn. To. ChatGPT.»-T-skjorte og Dagbladet-caps for anledningen.

De har tatt i bruke «vibe koding», altså at man bruker KI-verktøy til å kode på inspirasjon. Man trenger ikke å kunne kode. Det kunne heller ikke Rahm, som har laget verktøy for Dagbladet ved å nettopp «vibe kode».

– En kjendisjournalist kom og sa at vedkommende hørte på så mange podkaster og lurte på om det kunne være noe for KI. Da bruker vi KI-tjenester til å generere kode og en veldig kjapp prototyp, forteller Rahm.

Prototypen transkriberte podkastene og laget korte sammendrag slik at journalistene kan bruke mindre tid på å få oversikt. 

– Jeg kan ikke en eneste kode, men med kunstig intelligens, som blir gradvis bedre og bedre til å kode, så er det en av de teknikkene jeg bruker for å hjelpe journalistene i Dagbladet, forteller han.

Daglig er målet å hjelpe journalistene i Dagbladet med KI.

– Vi driver da å «vibe koder» selv. Det funker med prototyper, sier han.

Nyhetsbrev og Slack-gruppe

Tittelen til Rahm er på papiret AI lead. Mer konkret skal han være KI-ekspert på huset, som er oppdatert på feltet til enhver tid.

– Jeg har full forståelse for at ikke en gjennomsnittlig person får ereksjon av tanken på dypt og bredt nevralt nettverk, men man vil bli påvirket av kunstig intelligens i mye større grad. Da vil jeg at folk skal være mer oppdatert og forstå grunnleggende om denne teknologien, sier han.

Derfor startet han med å skrive interne nyhetsbrev om kunstig intelligens, og har nylig laget en Slack-kanal på tvers av landene i Aller Media.

– Folk er travle med sitt og eksperter på det de jobber med. Jeg er happy hvis folk kan bli klokere på kunstig intelligens, og kanskje litt underholdt, ved å høre på meg, sier han.

Ett nyhetsbrev han er stolt av er nyhetsbrevet om fordelene og ulempene med «closed source» og «open source».

– Å legge det fram slik kan man nærmeste garantere at ikke blir lest, sier han.

Derfor ble tittelen til «slik lager du deepfake-porno».

– Den vet jeg at mange leste, fordi på underholdende og forståelig vis forklarer jeg en diskusjon som kan lett forklares, sier han.

Kort forklart er det forskjellen på om teknologien skal være i hendene på stater og selskaper, eller om det skal være åpent for alle.

– Dette er verktøy som både kan finne opp nye medisiner i fremtiden, men også kan brukes til å lage ødeleggelsesvåpen. Det er fordeler og ulemper mellom «closed source» og «open source».

KI-podkaster

Selv er Rahm en ivrig bruker av kunstig intelligens. For eksempel bruker han NotebookLM til å få med seg for eksempel lange artikler eller tekster fra Linkedin, ved å gjøre dem om til podkaster.

– Jeg hører nå mer på KI-genererte podkaster enn jeg hører på vanlige podkaster. Den tjenesten vet hvem jeg er og hvordan jeg ønsker disse podkastene. På den måten får jeg innhold levert og oppsummert akkurat på den måten jeg vil ha det på, sier han.

At kunstig intelligens vil ta mer plass i både private og profesjonelle liv er han klar på. Blant annet hos sosiale medier-feeder.

– Spørsmålet er da hvordan redaktørstyrte medier står. For få år siden så vi den samme Dagsrevyen. De som bruker sosiale medier til å få siste nytt får helt ulike verdensbilder. Hvor redaktørstyrte medier skal stå der, blir spennende, utdyper han.

Versjonering tror han blir et av de større skrittene til mediene fremover, som å tilpasse nyheter etter hvor du er, og hvordan du liker å få nyhetene servert.

– I teorien skulle man kunne sett på historikken til en bruker, og gitt samme budskap i en artikkel, men hvor for eksempel en Ukraina-ekspert får en detaljert artikkel, mens en person som ikke helt vet hva siste nytt er, får dagens nyhet formulert på en annen måte, forklarer han, og føyer til:

– Det er noe som i teorien skulle gå, men som jeg ikke ser medier gjøre.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Kunne lite om KI da han fikk rollen: – Jeg fikk kjeft hjemme