(ARENDAL): – Når det ikke er kriger og kriser, er jobben vår å nå ut til et stort publikum. For når vi i fredstid er store, populære og viktige for folk, er vi også viktige i kriser og krig, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i NRK til Medier24.
NRK har et særskilt beredskapsansvar, og deler av virksomheten er underlagt sikkerhetsloven. Ved kriser, krig og store nasjonale hendelser har allmennkringkasteren også en forpliktelse til å få informasjon fra myndighetene ut til befolkningen.
Men erfaringer fra Ukraina har ifølge Haugen vist at oppdraget raskt blir bredere enn nyhets- og myndighetsinformasjon.
– Vi har snakket med våre kollegaer i den ukrainske allmennkringkasteren og forstått hvor viktig det er å raskt kunne tilby innhold også utover nyheter – som innhold for barn, underholdning, kultur, satire og så videre.
Hun mener dette handler om å sette innbyggerne i stand til å delta i demokratiske prosesser og håndtere det som skjer rundt dem.
Pandemien ble en viktig test på en annen del av beredskapsoppdraget: balansen mellom å formidle viktig informasjon fra myndighetene og samtidig drive uavhengig og kritisk journalistikk.
– Da fikk vi øvd oss på balansen mellom at myndighetene har et ønske og behov for å komme ut med mye informasjon, og at vi samtidig driver uavhengig og kritisk journalistikk. Vi følger opp tiltakene som settes i gang: Er de forholdsmessige? Hvordan legger myndighetene til rette for at befolkningen skal klare seg gjennom en pandemi?
– NRK har det spesielle ansvaret
For Haugen starter beredskapen lenge før en krise oppstår. Hun mener NRKs evne til å nå store deler av befolkningen hver eneste dag er avgjørende for at allmennkringkasteren skal kunne fylle rollen når noe alvorlig skjer.
– Ingen små aktører blir plutselig viktige i en krise. Vi trenger å ha et stort publikum og nå ut til hele befolkningen hver dag. Vi må ha tillit og et godt forhold til publikum. De må stole på oss, for da kommer de også til oss når de lurer på hva som skjer og hva de skal gjøre.
Samtidig har digitaliseringen endret hvor befolkningen søker informasjon når noe skjer.
– Det er ikke P1 du nødvendigvis skrur på når du lurer på hva som skjer. Du sjekker mobilen din og søker den kilden du har nærmest. VG har for eksempel et veldig stort og populært nettsted. Vi er mange som tenker at vi har et stort ansvar her, men NRK har det spesielle ansvaret.
Det stiller også nye krav til den tekniske beredskapen. NRK jobber med å sikre oppetid og robuste publiseringslinjer på alle plattformer.
Samtidig legger NRK om kjerneteknologien fra tradisjonell kringkastingsteknologi til IP-basert teknologi.
– Det gir veldig mange muligheter og mye mer fleksibilitet i hvor vi sender og publiserer fra. Men det er også noen sårbarheter som dukker opp. Det må vi ta hensyn til i omorganiseringen, og da er sikkerhet viktig.
– Veldig god sikkerhetspolitikk
Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes sa til Medier24 under Arendalsuka at private medier må få en tydeligere rolle i den nasjonale beredskapen.
Hun etterlyste blant annet at uavhengige medier blir en del av totalberedskapsplanleggingen, finansieringen og nasjonale beredskapsøvelser. Tveitnes mener også mediene bør defineres som en samfunnsviktig eller samfunnskritisk funksjon.
Haugen støtter bransjens ønske om en tydeligere plass i beredskapen.
– Det er myndighetene som bestemmer hvordan dette skal innrettes. Men i samarbeidet vi har etablert med MBL og resten av bransjen, er beredskap veldig viktig for oss.
Deler av NRKs virksomhet er allerede definert som samfunnskritisk, mens resten av mediebransjen ikke har den samme formelle statusen.
– Resten av bransjen er veldig opptatt av at de også må defineres som samfunnsviktige, nettopp for å være sikre på at de kan nå ut.
For kringkastingssjefen handler dette også om at mediemangfold og kritisk journalistikk ikke må forsvinne når situasjonen blir alvorlig.
– Vi støtter resten av bransjen i at det mediemangfoldet vi har i fredstid, også må opprettholdes i krisetid. Det er viktig for tilliten til samfunnsinstitusjoner og myndigheter at ulike stemmer, perspektiver og syn blir løftet fram, og at det er en debatt om det som foregår, også i skarpe situasjoner.
Haugen mener beredskapsdebatten også må ses i sammenheng med de overordnede rammevilkårene for norske medier.
– Det vi snakker mye om om dagen, er nettopp at god mediepolitikk er god demokratipolitikk. Og akkurat nå er det også veldig god sikkerhetspolitikk.
